Hvorfor tror jeg andre lyver når de sier noe fint til meg?

Hei du!

Det høres ut som at du strever med selvfølelsen din (relasjonen din til deg selv) og at du er veldig usikker på deg selv. Da kan det være krevende å ta inn/til seg at andre synes du er flink og god til ting fordi det føles feil med tanke på den oppfatningen du har om deg selv.

Du kan se denne filmen om selvfølelse der det blir forklart hva selvfølelse er og hvordan dette utspiller seg sammen med andre mennesker. Du kan se om du kjenner deg igjen i dette. Hun kommer med noen tips om områder man ofte kan ha behov for å øve seg på når selvfølelsen er lav.

Det mange kan være redde for er slik som du beskriver - å være "høy på seg selv"/skrytete. Slik som du beskriver at du har det høres dette ikke ut som er relevant i det hele tatt - du høres veldig langt fra skrytete ut og heller helt over på andre siden der du snakker deg selv ned. Det å utvikle selvfølelsen sin i positiv retning handler blant annet om å øve seg på å kjenne etter på (og oppføre seg som) at man er like verdifull /viktig som andre - altså ikke bedre - men like verdifull/viktig. Når du får et kompliment kan du øve deg på å ta imot og si "takk" og prøve å la det synke inn selv om det føles feil og rart. Husk at andre kan se deg veldig annerledes enn du selv gjør og de kan faktisk mene at du er både flink, kul, morsom og smart selv om du kanskje føler det annerledes.

Det er også lurt å øve seg på å tørre å vise hvem man er blant andre, ta initiativ til å vise hvem du er og hva du mener samtidig som du også viser nysgjerrighet og oppmerksomhet på det de andre sier og gjør. Det er lett for å trekke seg unna både å engasjere seg i andre og seg selv når man har lav selvfølelse og føler seg usikker og da kan denne følelsen av å ikke få det til/falle utenfor bare bli sterkere.

Det er også lurt å øve seg på å kjenne etter på egne behov og egne grenser. Det vil si å f.eks si "nei" til ting og aktiviteter man ikke ønsker og ikke gjøre det for andre sin del eller for å passe inn. Man kan også øve seg på å invitere andre med på det man selv ønsker og ta en sjanse på at de kan si "nei" eller "ja" uten at det betyr at den som spurte (i dette tilfellet deg) er mer eller mindre verdifull - det kan handle om at de ikke hadde tid eller lyst til akkurat det som ble spurt om og ikke noe mer.

Jeg ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen