Jeg føler at det er noe galt med meg

Jente, 16

Hei Jeg vet ikke hva som er galt med meg. Jeg vet bare at noe er galt. Jeg føler meg misforstått. Jeg får ofte kjeft for ting og det føles veldig urettferdig for det er ikke ting jeg mener eller velger å gjøre. Jeg oppfattes vimsete, glemsk og uoppmerksom. Noe jeg føler er rart fordi jeg får med meg mye. Bare ikke det folk vil at jeg skal få med meg. Jeg er også ofte redd. Redd i situasjoner der det mest sannsynlig ikke kommer til å skje noe ille, men det at noe kan skje gjør at jeg blir uvel. Pappaen min feks er overvektig, legen sa det var et under at han ikke hadde fått hjerteinfarkt ennå. Siden da har jeg blitt urolig bare han lager en rar lyd. Jeg tåler ikke smatting og prøver å overdøve det så mye jeg kan ved å lage lyder eller synge. Jeg soner ofte ut og glemmer enkle ting. Jeg er redd for å bli mislikt, eller at noen skal være sinte på meg. Jeg tror ofte mange har noe imot meg. Ofrer mye og får lite. Har ingen nære venner. Stoler ikke på noen. Klarer ikke slippe dem inn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er leit å lese at du tror det er noe galt med deg. Jeg tenker ikke at det er noe galt med deg, men at du akkurat nå strever med en del ting som gjør hverdagen din litt utfordrende.

Du er i en alder der du utvikler deg. Hjernen din utvikler seg også, og det er en del ungdommer som opplever seg annerledes i denne perioden. Mange kan oppleve at de blir glemske og som at de ikke er helt tilstede, og de kan oppfattes sånn av dem rundt. For de fleste går dette seg til etter hvert.

Du strever med venner, med frykt for ting du ikke trenger å være redd for, og du klarer ikke å stole på andre. Dette er ting som kan endres på! Du kan få det bedre enn du har det akkurat nå. Men jeg tror det vil være godt for deg å snakke med noen om alt sammen. Ved å sette ord på det du opplever kan det kjennes lettere.

Hvis du kan snakke med foreldrene dine er det et godt sted å begynne. Hvis du synes det er vanskelig å si det med ord, kan du skrive det ned. Eller du kan vise dem det du har skrevet til oss. Foreldrene dine kjenner deg godt og kan støtte og hjelpe deg.

Et annet alternativ er å snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Helsesykepleier har også taushetsplikt så det er trygt å snakke der.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 3.8.2021