Er det vanlig å bli trist når morgenen kommer?

Jente, 18

Jeg viste ikke hvilket tema som passet å velge så jeg bare tok et tilfeldig et. Er det normalt å bli litt trist når morgenen kommer? Jeg er som regel våken i 2-3 døgn før jeg sover hele natta. Jeg tror jeg har insomni ellerno fordi jeg har alltid slitet med å sove, gått på sovemedisin siden jeg var 4, og jeg hallusinerer også av og til, men det er mest gøy nå som jeg er vandt til det. Jeg er også litt redd for å sove, jeg har ofte sterke mareritt når jeg først sover og rett før jeg sovner pleier jeg å komme på traumatiske hendelser selvom jeg prøver veldig hardt å tenke på noe annet. Så jeg liker egt å være våken, men best om natta. Vet det er normalt for tenåringer å være oppe og sånt, men er det mange som blir litt trist når de skjønner at morgenen snart kommer? Selvom det ikke er noe som skal skje ellerno, det er bare trist med morgenen liksom Og jeg kan ikke snakke om søvnproblemet med legen min, jeg har nesten havnet i psykose flere ganger uten at hun ville gjøre noe…

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 18 år

Det høres strevsomt ut å ha så mye søvnproblemer som har vart over tid. Det første jeg tenker er at du kanskje kunne vurdert å bytte til en fastlege som du opplever at forstår deg. Slik som du beskriver ditt forhold til fastlegen nå så høres det ut som om du ikke forventer at vedkommende tar deg på alvor og det er uheldig.

Du spør om det er vanlig å bli trist når morgenen kommer og det er et litt vanskelig spørsmål. Jeg tenker at denne reaksjonen hos deg er et signal fra deg om at det er noe med morgenen som du ikke trives med. Kanskje er det ubehagelig å bli minnet på at dagen starter (for andre) mens du helst trives på natten. Kanskje er det slitsomt med "støy" på dagtid som er borte på natten. Det er ikke så lett å si.

Det høres ut som du er plaget med vonde minner og dette kan det hende du trenger hjelp for å bearbeide. Du skriver ikke noe angående om du får hjelp. Dersom du ikke gjør det kan det være lurt å oppsøke hjelp for dine vansker. Da trenger du kanskje en henvisning til DPS. Der har de egne leger som kan hjelpe med medisineringen dersom du opplever at du ikke blir tatt på alvor av fastlegen. Du kan også bearbeide minner og traumatiske hendelser slik at du generelt sett kan takle hverdagen bedre - uavhengig om det er natt eller dag.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 14.2.2022

Oppdatert: 14.2.2022