Hvorfor ble jeg plutselig redd da jeg var sammen med tanta mi med bipolar

Hei,

Vi mennesker kan få mange ulike følelser til mange ulike tider, og det er ikke alltid helt lett å forstå hvorfor.

Men tanker og følelser er ikke noe du trenger å ha dårlig samvittighet for, eller skamme deg over. De aller fleste mennesker kjenner på alle mulige følelser. Alle har også mange ulike, rare tanker; uten at det betyr noe spesielt.

Kanskje oppleves det litt skremmende at hun har bipolar lidelse, eller du opplevde henne som uforutsigbar. Eller du ble redd for at hun skal være det. Kanskje ble du tilfeldigvis litt redd.

Akkurat hva som skjedde kan du best svare på, men det er heller ikke noe du nødvendigvis trenger å svare på.

Noen ganger blir vi redde og engstelige, og om du strever litt ekstra med angst kan nok dette oppstå litt oftere for deg og av flere ulike årsaker.

Jeg tenker at det viktigste kanskje kan være at du begynner jobbe med angsten for at den skal bli bedre, hvis det er sånn at den hindrer deg mye i hverdagen.

Det er ikke farlig å bli redd, og ofte er vi redde for mange ting som egentlig ikke er farlige. Men det er fryktelig ubehagelig å kjenne seg mye redd og engstelig, og det kan være hemmende i hverdagen din.

Det kan være en fare ved å kjenne mye engstelse er at du begynner å ta veldig mye hensyn til det du blir redd for, at du unngår mer og mer fordi du kjenner på angst og det er ubehagelig, men det vil fort kunne øke angsten din generelt. At du blir redd for flere og flere ting.

Jeg synes også du burde snakke med faren din om dette. Jeg skjønner at du ikke vil såre han eller tanta di, men da tenker jeg det er viktig du husker på at hva du plutselig kan føle i et øyeblikk ikke er noe du har full kontroll over eller bestemmer at du skal gjøre.

Du har tydelig ikke et ønske om å være slem mot tanta di, men bipolar kan være en skremmende sykdom som kan kjennes alvorlig ut.

Og det kan bli mindre skremmende om du snakker med faren din om hva du føler, og hva du tenker på.

Vi kan mene logisk at vi ikke burde bli redde for andre på grunn av sykdommer de har, eller måter de er på, og så kan vi likevel bli redde. Sånn er det å være menneske. Ikke bank deg selv for mye opp for det, og snakk heller om det.

Da kan det kanskje også bli tydeligere for deg hva du tenker og føler, og hva du er redd og engstelig for.

Jeg håper dette svarte litt på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no