Mest av alt vil jeg bare forsvinne, hva kan jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg ble lettet da jeg leste gjennom innlegget ditt, at du ikke har selvmordstanker og aldri kommer til å skade deg selv. Så flott!

Du har fremtidsplaner og synes det høres risikabelt ut å flytte utenlands, med tanke på utdanning og jobb. Det viser at det ikke er så galt som det føles akkurat nå.

Jeg har lyst til å si til deg, at i stedet for å forsvinne, så skal du ta mer plass, vise igjen, heve røsten, delta! Jeg vet ikke hvorfor du har lyst til å forsvinne, bli usynlig i mengden, for det skriver du ingenting om, men jeg synes det er en dårlig ide.

Selv om du er en sjenert og kanskje inadvendt person, så ser folk deg, for eksempel foreldrene dine, lærerne dine, vennen dine, trenerne dine.

Si ja hvis noen strekker ut en hånd til deg. Hvis noen ser at du strever. Ikke snu deg vekk og gå. Ble med!

Det viktigste er at du får noen du kan snakke med. Noen som kan hjelpe deg til å formulere tankene dine til ord og setninger. Det hjelper å sette ord på tankene og følelsene når de er vanskelige.

Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, og hvis hun vurderer at du trenger mer hjelp, så kan hun skaffe deg den hjelpen. Snakk om det!

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier