Burde jeg gi slipp på hendelsene som har skjedd? Jeg har ingen å snakke med

Jente, 14

Jeg er veldig nær familien min, men da jeg var rundt 8-10 så var fetteren min og jeg ganske glad i å spille/leke sammen (ofte lekeslåssing) men ofte da vi pleide å lekeslåss så merket jeg at han tok litt på meg, rundt livet og bein. Han var jo 12-13 på den tiden så jeg skjønner at hormoner og puberteten var en stor greie. Nå går det helt fint. Han er super hyggelig og hjelpsom med alt og alle er veldig glad i han inkludert meg. Burde jeg gi slipp på hendelsene som har skjedd? Fordi jeg tenker ofte litt tilbake på det men har ikke noen å snakke med siden alle i familien er så nære.

Svar

Hei

Det er fint at du reflekterer over dette og at du er så bevisst det som skjedde. Han var jo veldig ung og som du selv skriver det var nok mye hormoner, lyst og utforskning hos denne unge gutten på den tiden. Du skriver at dere har et godt forhold i dag - det er bra!

Det høres for meg ut som du tenker en del på hendelsene som skjedde. Kanskje du ikke er helt klar for å legge det helt bak deg? Det som kan hjelpe er å snakke med noen om det. Å kunne si noe høyt til en annen person og få respons på ting du forteller er en måte å få bearbeidet opplevelser på.

Snakk gjerne med en god venn, helsesykepleier på skolen din eller noen på helsestasjon for ungdom. Hvis du er klar for å gi slipp på det, så kan du også legge det bak deg. Det finnes ikke et fasitsvar på hva som er riktig og galt her.

Se gjerne nærmere på artiklene og hjelpe-tjenestene under svaret her.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 18.10.2025