Jeg står stille, men verden forsetter

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no om dette! Når jeg leser det du skriver så får jeg en følelse av at du kjenner deg veldig alene.

Først vil jeg si til deg at det så absolutt også er rom for deg i samfunnet! Når det gjelder spørsmålet om hvordan du skal overleve tenker jeg på ulike ting:

• Du skriver at angsten har gjort deg tom og at den holder deg trygg. Det er mange med angst som unngår forskjellige ting/ aktiviteter for å ikke trigge angsten. Kan du kjenne deg igjen i dette? Jeg vet ikke om du har vært i behandling tidligere, men det finnes uansett god behandling for angst.
• Jeg vil anbefale deg å oppsøke helsestasjon for ungdom, der kan du få hjelp med både angst og å dele tunge følelser. Dette gjør de lettere. Et annet alternativ er å bestille time hos fastlegen din og snakke med hen om hvordan du har det og finne ut hvor du kan få hjelp.
• Når vi lever med angst over tid, kan vi også føle oss nedstemte og selvkritiske, og få en håpløshetsfølelse. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i dette? Jeg vil anbefale deg å bruke tid på å tenke etter hva du ønsker, og gjerne diskutere dette med noen. Da tenker jeg både på fritidsaktiviteter og muligheter for utdanning/ jobb.
• Det finnes et tilbud som heter karriereveildning.no, jeg legger ved link nederst i svaret. Du kan også kontakte ditt lokale NAV- kontor for å undersøke muligheter for støtte til utdanning/ jobb.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til! Husk at det alltid er mulig å få det bedre!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse