Angsten har begynt å ta over livet mitt igjen

Jente, 17

Hei, jeg er en jente på 17 år. I fjor så ble jeg henvist til BUP av fastlegen min fordi jeg slet utrolig mye med angst. Har forsåvidt slitt med angst hele livet men ble mye værre når jeg begynte på ungdomsskolen. Har alltid vært redd for alt, men aller mest helse. Ble henvist for helseangst, men ble diagnosert med generalisert angstlidelse av BUP. Kjente meg veldig igjen i denne diagnosen. Gikk i behandling i 10 måneder. Det var ganske tøft, men jeg ble frisk og ble enig med psykologen min om å slutte. Problemet er at rett etter jeg sluttet kræsjet jeg helt igjen. Har ekstrem angst hver dag. Det har begynt å ta over livet mitt igjen. Det er så tungt å gå å bære på alene. Og jeg er så skuffet over meg selv for at jeg har blitt "syk" igjen. Føler hele behandling var mislykket. Jeg føler jeg bærer på mye alene og merker at det bygger seg veldig opp i kroppen min. Har en stor angst klump i magen og muskelspenninger i kroppen. Hva skal jeg gjøre? Hvem kan jeg snakke med om angsten?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Jeg forstår du kjenner på mange vanskelige følelser knyttet til at angsten har tatt litt over igjen, men så bra at du tar kontakt og at du har lagt merke til det selv!

Du er ikke alene om å ha opplevd å få angstsymptomer igjen etter å ha vært i behandling. Det er dessverre noe som kan skje, men som heldigvis kan gjøres noe med. Det finnes flere alternativer. Du kan f.eks. be om time hos fastlegen din for at h*n kan vurdere å sende en ny henvisning til BUP. Da vil de kunne gi deg et nytt behandlingstilbud for angsten. Det er jo noe som har fungert før, og vil sikkert kunne fungere igjen på kortere tid enn sist. Kanskje du trenger noen enkle timer med oppfriskning heller en 10 nye måneder? Behandling er tøft, men det kan gi gode resultater.

Om du ikke ønsker en ny runde i BUP kan du velge å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom. De kan også gi deg god støtte og veiledning i å følge prinsippene fra behandlingen i BUP. Jeg tenker det er viktig at du får snakket med noen om dette slik at du ikke bærer på det alene. Det er ikke noe godt å føle på skuffelse over seg selv. Det kan være mye hjelp i å akseptere det som det er, for å så få hjelp/støtte til å endre på de strategiene som ikke gagner deg. Snakk også med foreldrene dine. Det er viktig at de vet slik at de kan gi deg god støtte og omsorg.

Håper svaret er til hjelp for deg, og at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg videre.

Ønsker deg alt godt, og lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 16.9.2024