Moren min kommenterer på hva jeg spiser, og jeg tror hun har et problem

Jente, 16

Hei ung. Jeg bor hjemme og mamma irriterer meg veldig når det kommer til mat. Hun kommenterer alltid på maten jeg spiser, og det gjør både meg og søstrene mine ukonfertable, fordi alt vi spiser er «for fett» eller «usunt». Jeg er relativt normal vektig og i allefall ikke overvektig, men hun kommenterer alltid ting som «jo, det var kanskje litt mye mat» eller etter skolen når jeg ikke har spist på mange timer og lenge til middag, så sier hun at jeg ikke kan spise en brødskive fordi «brød er usunt» og «ost er bare fett», og hun ber jeg bare spise en gulrot eller noe sånt. Hun spiser selv veldig lite, og klager alltid på at hun begynner å legge på seg (selv om hun er nesten undervektig). Det går heller ikke an å snakke til henne om det, fordi hun glemmer nesten alt, og begynner nesten å få demens, hun har ikke jobb og hun er hele tiden hjemme og trist, fordi hun ikke får jobb. Jg er veldig glad i henne, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Får ikke lyst til å spise i det hele tatt!!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så kjipt å høre at du har det sånn!

Løsningen er i allefall ikke å høre på moren din når det kommer til mat. Spis som du pleier!

Jeg synes du er utrolig moden og reflektert når det kommer til hva det er som skjer. Slik det høres ut er det ikke du og søsteren din som har et problem men moren deres. Og at hun trenger hjelp.

Dersom man er mye trist, mister mange matlysten. Og spiser man lite kan man bli glemsk. Man kan også bli skikkelig glemsk dersom man er deprimert og trist hele dagen. Så det er ikke sikkert det er demens, men det er uansett viktig å få hjelp og til å finne ut hva det handler om.

Det er alltid lurt å begynne med å fortelle at du er bekymret, til moren din. Selv om hun glemmer det. Fordi da vet hun at du er bekymret for henne, dersom du må be noen andre om hjelp.

Det du kan gjøre om hun ikke vil/kan høre er å snakke med en voksen du stoler på og som også kjenner moren din. Har du en bestemor, en tante eller eldre søsken? Hva med faren din? Eller har moren din en veldig god venninne? Fortell at du er bekymret og hvorfor du tenker at hun trenger hjelp. Selv om det er moren din, så er det ikke ditt ansvar å få henne til å søke hjelp, det er et voksenansvar.

Du kan også snakke med helsesykepleier på din skole.

Dersom ingenting av dette hjelper kan du kontakte barnevernet, ikke fordi at hun ikke er en god mor, men for at de kan finne hjelp til henne.

Jeg håper dette ordner seg på en god måte!

Jeg heier på deg! Moren din er superheldig som har deg som bryr seg om henne på denne måten. Du er gull!

Vennlig hilsen Helsesykepleier

Besvart: 20.12.2021