Vi sklir fra hverandre. Jeg er usikker og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jente, 19

Hei! Jeg flyttet på tvers av landet for å studere for en måned siden, og kjæresten min (1,5 år) flyttet i motsatt retning. Før vi flyttet så hadde vi et superbra og nært forhold og jeg elsker han og savner han utrolig mye. Men nå merker jeg at vi begynner å skli litt fra hverandre, selv om jeg ikke tror at han føler det samme. For han holder det å snakke sammen 1-2 ganger i uken, men jeg merker at når det er noen dager siden vi har snakket sammen så glemmer jeg litt at han finnes.Vi kan ikke møtes så ofte pga økonomi.vi skal være i denne situasjonen i 5 år og jeg klarer liksom ikke helt å ha trua. Jeg merker også at jeg tenker på andre gutter, selv om jeg aldri ville vært utro da. Føler jeg går glipp av noe hvis vi skal være sammen i 2 år også funker det ikke en gang. Men samtidig så elsker jeg han utrolig høyt og om vi hadde flyttet sammen i stedet ville vi nok giftet oss liksom. Så har dere noen råd, føler meg skikkelig dårlig når jeg tenker på andre gutter men klarer ikke la være:/

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at dette er utfordrende for deg. Det er ikke noe gøy å være langt fra hverandre og være glad i noen, og samtidig føle seg låst i situasjonen.

Ut i fra det jeg leser, så har dere ulike behov for å opprettholde kontakten når dere er fra hverandre. For han er det nok å snakke to ganger i uken, mens du føler at tankene drifter. Dette er en viktig observasjon.

Snakk med han om dette, og at du opplever at dere har ulike behov. Fortell også hvor viktig det er for deg at dere fortsetter å holde god kontakt, som for eksempel å ta vare på hverandre og oppdatere hverandre om livene deres, og det å fortsette å være kjærester.

- For det er jo det som holder dere sammen; nærhet, intimitet, lidenskap, vennskap og forpliktelse. Når man er lenge borte fra hverandre, så må man være litt mer "hands on" og prøve å vise den andre at man er der for hverandre, selv om man er langt borte.

Hva med at dere snakker om hva som er dine og hans forventninger i forholdet? Hva er det du ønsker og forventer deg? Hva er det han ønsker og forventer seg? Hva er gode løsninger for dere, og hva er første steget for å ta dere dit? Her kan dere inspireres av denne artikkelen.

Det er naturlig at du kommer til å se at det er andre gutter som kan være interessante, eller at du tenker at det noen ganger hadde vært enklere å være singel. Når det skjer, så foreslår jeg at du kan tenke tilbake på gode minner og felles framtidige planer. - Og at dere sammen kan finne løsninger underveis som gjør at det ikke blir så utfordrende.

Jeg tror absolutt at et avstandsforhold kan være bra, når man har god og åpen kommunikasjon og "sjekker inn" med hverandre underveis.

Jeg forstår at du kan bli usikker iblant, og at du ikke ønsker å "kaste bort tid". Jeg tror sjeldent at med gjensidig, sunn kjærlighet at man kaster bort tid. Siden du skriver at dere hadde giftet dere om dere bodde sammen, så er det verdt å ta med seg. Dere er heldige, begge to, som har funnet en dere gjerne vil være sammen med. Ta vare på hverandre, og ta vare på det; men vær også tydelig underveis hva som er viktig for dere og hvordan dere har det.

Ønsker dere alt godt! <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap.

Besvart: 9.9.2021