Sliter med en del sorg. Lurer på hvordan slutte å lyve.

Hei

Så bra du skriver hit til oss i ung.no!

Jeg leser her at du har opplevd å miste mange som stod deg nær. Du har mistet mange kjæledyr, bestefaren din har dødd og du opplevde det som veldig vanskelig når stemoren din mistet sitt ufødte barn/din søster. Jeg kan derfor forstå at du i dag sliter med mange vanskelige tanker, følelser og minner.

Livet er både vondt og urettferdig i perioder, men vi mennesker klarer veldig mye til tross for det vi opplever. Sorg og tap av noen en er glad i enten det gjelder mennesker eller dyr vil vi alle oppleve. En sier at sorgen er kjærlighetens pris, så det vil si at det er bra at du sørger, for det betyr at du har vært veldig glad i de som gikk bort.

Da er det naturlig og faktisk riktig at en skal gjennom en fase med sorg. Hvordan en velger å håndtere denne sorgen og hvor lang tid en bruker før en kjenner at det går bedre, er forskjellig fra person til person.

Jeg synes du først og fremst skal gi deg selv anledning til å ta den tiden du trenger til å sørge over tapet av de som gikk bort. Det er lov å være lei seg, men det kan være lurt å gi seg selv litt pauser i sorgen innimellom. Dessuten er det lurt å snakke med noen om hvordan en har det for det er slik at man ofte ikke selv helt vet hvordan man skal sørge eller håndtere alle de vanskelige tankene, følelsene og minnene.

Du skriver her at du har hatt det vanskelig helt siden din ufødte søster døde i magen til stemoren din, og at dette har gått utover din relasjon til din "nye" søster. Jeg tenker det derfor er veldig lurt av deg å snakke med noen om alt det du har opplevd og det du sliter med i dag av vanskelige tanker, følelser, reaksjoner og minner. Du bør snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Snakk gjerne også med dine foreldre, stemoren din eller andre voksne som du stoler på. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Det er ganske vanlig å lyve som barn/ungdom. Noen lyver for å stille seg selv i et bedre lys, mens andre lyver for å komme unna med noe. Uansett er det lurt å lære seg at å lyve stort sett ikke gjør ting bedre. På et eller annet tidspunkt kan løgnene avsløres og mange ting kan bli vanskelig.

Det er nok viktig at du prøver og finne noe som kan motivere deg for å slutte og lyve. Du må ha lyst til det. Jeg tenker at motivasjonen din nå allerede har kommet, fordi du skriver til oss om det. Du prøver å finne ut hva du kan gjøre for å slutte, og det er en god start.

Vær bestemt mot deg selv og ikke gi deg. Ha fokus på å fortelle det som er sant og vær deg selv. Du er da god nok som du er og trenger ikke lyve for å virke mer interessant! Be om unnskyldning for alt du har løyet tidligere og si at du prøver alt du kan nå for å endre på vanen din.

Det kan være ganske vanskelig å skulle endre en vane sånn. Derfor er det lurt å ha med noen på laget. Noen som kan hjelpe deg å finne ut hvorfor du lyver og hva du kan gjøre for å slutte. Snakk derfor også med helsesykepleier og dine foreldre om dine løgner. De kan hjelpe deg slik at du også klarer å slutte å lyve.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no