Har mistet all motivasjon.

Hei,

Jeg forstår veldig godt at det er vondt for deg å ha det på denne måten. Det å ikke ha motivasjon og føle at livet går videre rundt deg uten at du er skikkelig med, er ikke godt.

Dette du beskriver mange ungdommer opplever og det er nok flere enn du tror. Det å føle at ingen ser deg selv om du henger med, er en slags ensomhet som er vanskelig å beskrive og tung å være i alene. Du beskriver det så fint her og jeg tenker at det er det du må i gang med nå. Å fortelle om hvordan du egentlig har det bak smilet du setter på hver dag.

Er det noen av vennene dine du føler du er nær som du kan starte med å dele dette med? Kanskje bare en venn? Når man først har sagt noe høyt kan det være lettere å si det til andre. Hvis du ikke sier noe, så er det jo ingen som vet det.

Noe annet jeg tenker du må gjøre er å snakke med en voksen du stoler på. Det å sette ord på følelsene sine og få sortert i tankene er ofte en stor hjelp. Du kan jo starte med å fortelle om det hjemme, men også ta kontakt med helsesykepleier på skolen. Hen har taushetsplikt og er vant til å snakke med ungdommer om ting de sliter med.

Hvis du synes det er vanskelig å få fortalt om hvordan du har det, så kan du vise det du har skrevet her, eller skrive noe annet og be om en samtale etter det.

Håper du finner ut av det og får snakket med noen.

Les også artiklene jeg har lagt under svaret.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen, Helsesykepleier ung.no