Er hjelpeløshet/ønske om støtte en traumerespons?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Du stiller et viktig og interessant spørsmål.

Det er for det første godt å høre at du har fått god hjelp hos psykolog.

Det at du stiller spørsmålstegn rundt om det er en traumerespons/reaksjon på traumene som fører til at du ønsker/trenger støtte/omsorg tenker jeg sier noe om at det sannsynligvis er en sammenheng for deg. Det er ikke slik at alle som har opplevd traumer/store belastninger vil få det sånn men vi kan absolutt også forstå at det kan skje. Det kan det være flere grunner til.

Du har sannsynligvis fått en god relasjon til din psykolog ettersom du heldigvis opplever at hjelpen har hjulpet. Da kan det å være «hjelpeløs» (jeg sier ikke at du er det men det var det begrepet du brukte) føre til at du kanskje ønsker å få forlenget varigheten på denne relasjonen som ellers vil ta slutt/avrundes.

Et annet perspektiv er at det for mange er et veldig tydelig «før» og «etter» når man har opplevd alvorlig belastning/traume. At verden nesten forandrer seg og det kan føles nærmest som en ny tidsalder. At du da vegrer deg/er redd for/bekymrer deg for å tre ut i den «nye verden» uten støtten (som har vært så viktig for deg) er ikke vanskelig å forstå.

Et tredje perspektiv er dette med hva traumer/belastninger gjør med oss mennesker. Det kan være sammensatte symptomer selvsagt men noe av det handler ofte om nedstemthet/nummenhet/slitenhet og da kan det rett og slett hende at du i tillegg kjenner på vansker med å mobilisere/sette i gang det å ta tak i hverdagen pga symptomene og da blir det «lettere» å bli værende i det mer «hjelpeløse» der det ikke blir stilt like mange krav (fra både omverdenen og deg selv).

Håper mine perspektiver kunne være med å utvide ditt perspektiv og kanskje gav mening for deg på enkelte eller flere punkter.

Ønsker deg alt godt videre i livet.

Med vennlig hilsen psykologen