Sliter fysisk og psykisk, har angst og spiseforstyrrelse

Hei du!

Så vondt å høre at du har det så vanskelig men også godt å høre at du er klar over at dette handler om spiseforstyrrelse. Det å kunne se det betyr at du også forhåpentligvis kan være med på å se på at det er mye som kan endres for at ting skal gå bedre.

For det første så vil spiseforstyrrelsen få mer og mer tak over deg dersom du ikke spiser. Dette produserer bare mer spiseforstyrrelsestanker og mer "regler" som spiseforstyrrelsen "bestemmer" (f.eks "ikke lov til å spise det og det", "pass på å ikke gå over den vekten", "ikke lov til å spise før kl ditt og datt" osv). For det andre så vil du bli veldig såbar for å få det veldig vanskelig både fysisk og psykisk når du ikke spiser. Dette fører til at vi ikke tåler hverdagen godt og vi vil bli både utslitt, nedstemt, urolig og fortvilet. Det er derfor veldig viktig at du ikke fortsetter med sultingen - dette vil bare gjøre problemene mye vanskeligere og det er ikke det du trenger nå.

Du forteller at fastlegen sa at det ikke er noe å gjøre utenom å sende henvisning til BUP men at det ikke ble gjort noe med. Når man har moderate til alvorlige psykiske vansker så er det BUP som er riktig sted og derfor tenker jeg at det blir viktig å snakke med fastlegen på nytt om å sende henvisning til BUP. Når det gjelder spiseforstyrrelser så er det viktig å ta tak i dem tidlig slik at de ikke får utviklet seg så langt og dermed får ødelagt deg mer psykisk og fysisk. Så jeg råder deg på det sterkeste til å gå tilbake til fastlegen med mor for å få dette gjort.

Alt det du forteller om henger sammen. Du har mange angstsymptomer som blir forverret av at du nekter kroppen mat. Dette er en vond spiral. Selvfølelsen og hvordan du har det inni deg vil bli forverret både av det at både angst og spiseforstyrrelser får styre dagen.

Du kan få gode tips og råd til hvordan å håndtere sosial angst i dette selvhjelpsprogrammet - men for å kunne klare å følge et selvhjelpsprogram må du ha konsentrasjon nok til å følge med og da kan du ikke samtidig sulte deg.

Ta kontakt med BUP på nytt for henvisning. Det høres ikke ut som du vil ha så godt utbytte av å snakke med helsesykepleier dersom du hater å gå der.

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du snart får det bedre.

Med vennlig hilsen psykologen