Pappa har flyttet til hjemlandet sitt, jeg savner ham så mye.

Jente, 13

Hei, jeg har ikke akkurat et spørsmål. Jeg bare ville ha noen å snakke med. Jeg savner faren min skikkelig. Foreldrene mine er skilt og jeg bor med moren min. Pappa er i et annet land. Han har bodd i hjemmelandet vårt i 3 år nå. Så jeg har ikke sett ham på 3 år. Jeg savner han skikkelig. Vi har litt kontakt, men ikke så mye. Han dro for 3 år siden og sa at han måtte hjelpe farmor og farfar med noe og at det kom til å ta 2 måneder kanskje. Men etter 2 måneder spurte jeg han når han skulle komme tilbake, så sa han at han hadde funnet jobb der, så han kommer ikke tilbake. Men jeg skjønner, han har ingen venner her i Norge, han har heller ikke noe familie, untatt oss. Og jeg savner han skikkelig. Jeg har alltid bodd hos mamma siden foreldrene mine skilte seg. Men hver helg pleide jeg å gå ut i byen med faren min, og han pleide å ta med mat. Nå gjør vi ikke det lengre.

Svar

Hei! Det du forteller er sårt, og jeg skjønner så godt at du savner pappaen din.

Selv om det var mamma du bodde mest med, hadde du jo jevnlig kontakt med pappa, og nå bor han langt unna deg. Det er virkelig ikke rart at dette er vondt og at savnet er stort.

Savn kan oppleves psykisk gjennom tanker og følelser, men også kjennes fysisk, som hjertebank og uro i kroppen.

Jeg vet ikke hvordan du har det, men det som er sikkert er at du og pappa har skapt minner sammen, og disse kjenner du på.

Hvis du ønsker å snakke med noen om dette så vil jeg anbefale deg å snakke med en du er trygg på og kjenner godt.

Du kan også snakke med en helsesykepleier på skolen din. Det å snakke om savnet og sette ord på tanker og følelser kan hjelpe deg slik at det blir lettere å kjenne på savnet og også snakke om det.

Du beskriver jo så fint savnet etter pappa her på Ung.

Jeg legger ved en fin artikkel under svaret mitt som handler om savn, les den.

Skriv gjerne til oss igjen!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 3.11.2025