Skilte foreldre, bor mest hos mamma men får skyldfølelse. Jente 15

Hei!

Vi mennesker kan fort kjenne på skyldfølelse, spesielt når vi bryr oss om andre. Det er helt normalt og forteller egentlig bare at vi har evne til å forstå og sette oss inn i hvordan andre har det. Det er fint at du ser hva som skjer med faren din og er opptatt av det.

Men samtidig så tenker jeg at du ikke har ansvar for hans følelser. Det var ikke du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg. Men nå må du leve med konsekvensene. Hvis du kan minne deg selv på det oppi alt, så håper jeg at skyldfølelsen vil plage deg litt mindre.

Det som er viktig for deg, er jo at du har et best mulig forhold til begge foreldrene dine, samtidig som du finner en praktisk løsning for deg selv og ditt liv. Er det mest praktisk å bo en ekstra natt hos mamma, så bør du kunne gjøre det uten å måtte forklare eller unnskylde deg for pappa.

Jeg kan forstå at det er leit for han å ha mindre tid i hverdagen sammen med deg. Det at han reagerer, viser jo bare at han bryr seg. Men likevel bør han ikke påføre deg skyldfølelse eller kritisere deg ved å peke på feil når det han kanskje egentlig prøver å si, er "jeg savner tid med deg". Det å kritisere er en ugrei måte å vise at man er lei seg på. Og det er pappa sitt ansvar at han reagerer som han gjør. Jeg håper du kan minne deg selv på det og.

Det aller viktigste er jo at bo-løsningen fungerer for deg. Hvis det ikke fungerer fint for et barn å ha den bo-løsningen man har, så står det faktisk i loven at foreldrene bør gjøre endringer. Det står i loven at de skal ta hensyn til barnet sitt før de velger bo-løsning. Du kan lese mer om det her.

Du kommer til å være i mange situasjoner hvor du må ta hensyn til andre, sånn er det for oss mennesker. Men hvis du klarer å undersøke hva du vil, så er det også veldig viktig.

Neste gang skyldfølelsen din kommer og plager deg eller pappa kritiserer deg, så si til deg selv noe sånt: "jeg forstår at jeg har skyldfølelse, det viser meg at jeg bryr meg om pappa, men samtidig kan jeg ikke høre for mye på den for da mister jeg av syne det som er viktig for meg".

Det er bare du som skal leve ditt liv. Minn skyldfølelsen din på det, om den plager deg for mye!

Jeg kan videre anbefale deg at du tenker på at foreldrene dine er voksne og de har ansvar for seg selv. Det er slitsomt å ha skyldfølelse og jeg tenker at du ikke trenger å ha det uansett hva du velger og hvor mye du bor hos hver.

Du kan jo også se om du vil snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved skolen din og ved Helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier snakker med mange barn og ungdom om skilsmisse. Det gjør det jo mer komplisert for barn og ungdom når foreldrene skiller lag.

Jeg håper dette ga deg noen innspill til hvordan du kan forholde deg til skyldfølelsen du kjenner på. Jeg legger i tillegg ved noen artikler under svaret mitt. De handler om det å ha to hjem og det å håndtere vanskelige følelser. Leser du dem så får du flere tips. Håper det løser seg greit for deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no