Har problemer med mamma, savner nærhet til henne. Hva har jeg gjort galt?

Hei!

Du deler noen såre og ærlige tanker og du prøver virkelig å forstå forholdet mellom deg og mamma. Du virker som en reflektert og klok gutt. Samtidig forstår jeg at du bærer på mye vondt.

Du spør hva du gjorde som var galt. Til det, vil jeg svare at du ikke har gjort noe galt! Det er ikke ditt ansvar å få forholdet mellom deg og mamma til å fungere. Et barn skal slippe å gjøre seg fortjent til omsorg eller kjærlighet. Det er noe foreldre har ansvar for å gi, uansett hva som skjer. Voksne skal sørge for at det er trygt og godt for alle å være i familien.

Jeg får også inntrykk av at du savner mamma veldig, og særlig fra sånn hun var før eller sånn du ser henne med søsteren din. Det kan være vondt og kanskje til og med litt forvirrende å savne noen samtidig som man også er sint på de for ting som har skjedd eller for at de ikke klarer å gi det man trenger. Det kan bli mange følelser på en gang!

Videre, så skriver du at du får syner som er vanskelige å forstå og at du og barnevernet mistenker PTSD. Jeg vet ikke hva helt konkret som ligger bak dette, men det er viktig å ta opplevelsene dine på alvor. Dersom du trenger mer helsehjelp så synes jeg du og den du snakker med i barnevernet skal finne ut av sammen hva som er det riktige neste skrittet nå. Det er viktig da, at du får snakke med noen som har kunnskap om traumer. Det finnes god hjelp å få, les mer om det her.

Uansett om du skal i traumebehandling eller ikke så synes jeg det høres ut som det er viktig at barnevernet hjelper deg videre. Det høres ut som det trengs mer støtte til deg og familien din for å få stabilisert situasjonen.

Ditt ønske om å være normal er helt forståelig. Det er noe alle ungdommer bryr seg om. Men det at du gråter når mamma roper, at du savner henne eller reagerer på utfordringer i familien, det er faktisk normale reaksjoner på det som har skjedd med deg. Det sier egentlig bare noe om hvor vanskelig situasjon du er i.

Jeg håper at du har andre voksne rundt deg som respekterer deg og er trygge. Hvis ting fortsetter å være vanskelig med mamma, så søk ut til andre. F.eks besteforeldre, tanter/onkler, venner med hyggelige foreldre eller andre du har i nettverket ditt. Dra mer på besøk og snakk åpent om det du står i. Det kan hjelpe på situasjonen også, i tillegg til at du evt får hjelp med PTSD.

Håper dette var til hjelp. Jeg legger i tillegg ved noen tekster under svaret mitt her, som du kan lese. De handler om det å ha det vanskelig med foreldre og hva man kan gjøre for å få det bedre.

Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

Er det oppdragelse eller vold?

Du kan kontakte familievernet