Jeg tror ikke jeg klarer å leve mer.

Kjære deg,

Det gjør sterkt inntrykk å lese innlegget ditt.

Du har virkelig hatt det tøft så langt i ditt hittil korte liv, og har det fortsatt veldig vanskelig. Du har opplevd grusomme ting, som ingen barn burde bli utsatt for.

Kjenner at jeg blir sint og fortvilet overfor de som har utsatt deg for overgrep, vold og mobbing. Du fortjener, kanskje mer enn noen annen nå, å ha et trygt og godt liv, og omgås snille mennesker.

Jeg forstår at du synes livet er forferdelig tungt og du har mer å bære på av negative erfaringer enn de fleste andre på din alder.

Det betyr ikke at livet trenger å fortsette å være vanskelig for deg. Du er ung, og har så mye igjen å oppleve av dette livet. Det kan jo ikke bli verre enn det har vært hittil.

Livet svinger og det er så mye ved dette livet som det er verdt å leve for.

På søken etter mening med livet kan det være lett å gå glipp av muligheter. Jeg tror det kan være bedre å prøve å finne "mening i livet" og gjøre dine gleder enkle. Legg merke til de små positive tingene i livet og anerkjenn disse. Det kan være en hyggelig melding, en god klem fra en lillebror? et smil, et vennlig blikk eller en fin naturopplevelse. Ikke tenk at det må være noe stort.

Jeg håper inderlig du velger livet og gir det en sjanse!!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no