Føler livet er forjævlig, vil gråte hele tiden, foreldre forstår meg ikke

Annet, 14

Jeg føler at livet er helt forjævlig og jeg er lei meg hele tiden og har lyst til å gråte hele tiden. Jeg har hatt noen ting de siste to årene som har vært helt dritt, men alle(inkludert familie/foreldre) mener og tror at jeg er over alt det som har skjedd. Jeg føler også at jeg ganske over alt det, men jeg føler meg bare dritt hele tiden. Jeg har en tanke om at hvis jeg forsvant fra verden ville ingen savnet meg og alle jeg kjenner ville hatt det mye bedre. Jeg tok opp med mamma bare sånn kjapt det å se en terapaut eller psykolog, og da sa hun at jeg har ingenting å dra til en psykolog for og jeg trenger ikke det, men akkurat nå føler jeg at det er akkurat det jeg trenger. Jeg har også sagt til pappa og mamma at jeg ikke føler meg bra generelt og når jeg er syk og uansett hva det er sier de at jeg ikke ser så dårlig ut. Jeg har så mange vonde følelser inne i meg hele tiden og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og den minste lille ting kan gjøre at jeg blir dritsur eller begynne å gråte

Hei du

Så flott at du tar kontakt! Vi har tid til deg og ønsker å lytte. Jeg er glad du tok kontakt.

Jeg synes ikke foreldrene dine møter deg så godt på det du forteller om. Det høres ikke ut som de utforsker hvordan du har det eller møter deg på at du faktisk kjenner at du har det tøft inni deg og at det har vart en stund. Det er ikke alltid at voksne klarer å møte barna/ungdommene sine slik som de hadde trengt og det er helt normalt - kanskje foreldrene dine går i samme felle som veldig mange andre mennesker der det er veldig naturlig at vi helst vil bare få ubehaget til å gå over gjennom å si “nei da, dette går så bra”, “opp igjen” og så videre heller enn å møte den det gjelder der den personen er.

Det er uansett vondt for deg å bære på så masse inni deg og du har kjent behov for å snakke med psykolog. Så flott at du er nysgjerrig på det du selv trenger! Det å gå til psykolog kan være en litt lengre prosess enn det å finne noen trygge, gode voksne å snakke med litt fort. Dette fordi du vil trenge en henvisning (og da må foreldre godkjenne).

Jeg tenker at det klokeste i situasjonen din nå vil være at du i første omgang begynner med å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom dersom det er lettere. Der vil du møte på personer som jobber med lignende ting å gjøre og som vil kunne støtte deg, gi deg råd, sortere sammen med deg og å finne ut av hva som er best å gjøre nå for akkurat deg. Du kan gå dit uten å involvere foreldre, det er helt gratis og du får gyldig fravær fra skolen.

Ønsker deg bare det beste. Skriv også igjen til oss om du trenger det - vi er her for deg.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.10.2026

Fikk du svar på det du lurte på?