Jeg er så lei av å hele tiden være engstelig, nå har DPS også gitt avslag

Hei,

Så fint at du kjenner eksponering hjelper litt, og at du har fått noe hjelp med dette! Det er en god start.

Så skjønner jeg at det er frustrerende at du må jobbe videre med det, og spesielt når du ikke opplever deg hørt av fastlegen og får avslag på DPS.

Det kan kjennes tungt ut i seg selv, i tillegg til at du får en opplevelse av at problemene dine ikke er viktige. Da vil jeg si til deg at det ikke stemmer. Selvsagt er dine problemer også relevante, og du fortjener hjelp med dem.

Det er også litt ekstra synd om du ikke får mer hjelp nå tenker jeg, fordi det høres ut som du er godt i gang og egentlig kan få det mye bedre om du fortsetter å øve og trene.

Den gode nyheten er at det finnes flere måter å få hjelp på, og også at du kan øve på egenhånd når du har lært en del teknikker!

For eksempel kan du be om henvisning til privatpraktiserende psykolog via fastlegen, om DPS har gitt deg avslag. Hvis det ikke fungerer å snakke med fastlegen kan du også snakke med noen på helsestasjon for ungdom.

Det kan være litt ventetid, og det koster penger, men mange privatpraktiserende psykologer har driftsavtale som betyr at du bare betaler for timer opp til frikort. Du kan lete etter psykologer som jobber spesifikt med angst og eksponeringsterapi.

Så kan du også øve på eksponering alene eller sammen med venner og familie. Be om hjelp av de du kjenner og stoler på rundt deg, om du har noen. Det er alltid lettere å gjøre vanskelige ting sammen med andre.

Det kan kjennes slitsomt ut at du hele tiden må øve på eksponering og det å jobbe mot angsten, det kan jeg skjønne, men kanskje hjelper det å tenke på dette som med all annen trening.

Muskler mister styrken sin om vi ikke trener jevnlig, og det er litt det samme med det å være mindre engstelig. Om du ikke trener og fortsetter eksponerings-jobbing, så kan engstelsen komme tilbake.

Se om det er mulig å skifte fokus fra at dette er noe du skal kvitte deg med, til noe du skal ha rutiner på å jobbe mot og utfordre. Men få med deg noen gode folk rundt deg om du kan, så du slipper å streve helt alene.

Så kan du også passe på å snakke godt til deg selv underveis, og gi deg selv ros og belønning for alt det harde arbeidet du gjør. Det er godt jobba!

Jeg ønsker deg lykke til, og håper dette svaret hjelper deg litt videre på vei. Husk at du jobber godt med dette, og at det ikke er håpløst eller kommer til å være som dette for alltid, selv om det kan kjennes sånn ut nå.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no