Jeg blir så fort engstelig, det er slitsomt, hjelp meg.

Jente, 13

Hei, i femte klasse ble jeg venn med en jente som var ganske slem mot andre. Hun var bare snill mot meg, men etter hvert ble jeg redd for henne og ble ekstremt engstelig for at hun skulle være slem mot meg på samme måte som med alle andre. Til slutt ble det så ille at jeg fikk selvmordstanker som 5. klassing. Det fortsatte sånn i to år, i syvende hadde hun sluttet å være slem mot andre. Da begynte en annen bestevenn å oppføre seg rart mot meg og late som om hun var sur og sånt. Det var så utrolig slitsomt for meg siden jeg ble så engstelig, men jeg ville ikke miste henne. Jeg ville ta livet mitt flere ganger. Jeg byttet skole før ungdomsskolen så jeg går ikke med henne lenger nå og har lite kontakt, men jeg tror at den engsteligheten jeg har hatt i ca 4 år har vært angst. Jeg går nå i 8. og blir fort engstelig. De eneste gangene jeg ikke er det er med kjæresten min og når jeg danser. Jeg er så sliten hele tiden. Har ikke sagt det til mamma eller andre bortsett fra kj en min. Hjelp meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Du har hatt litt dårlige erfaringer med venninner som du ikke har vært trygg på.

Det å gå med sånn utrygghet over lengre tid, som barn, skaper engstelse. Det kan også gi seg uttrykk som angst eller en indre uro som kan være der over lengre tid. Det er ubehagelig og slitsomt! Ofte tar det litt tid, å venne seg av med at frykten sitter i kroppen, men det er fullt mulig!

Ofte er det redselen eller "angst for angsten" som er det verste. Det innebærer tilbakevendende redsel for at den vonde angsten skal komme. Mange er redde for at angsten aldri vil slippe taket og kan få tanker om at det er noe galt med deg. Det at angsten, eller snarere redselen for angsten, får så mye oppmerksomhet, øker bare lidelsene dine.

Når du kjenner at den angsten eller indre uroen har inntatt kroppen din, øv på å snakke vennlig innover og puste rolig utover. Snakk med klumpen i magen og gi den litt ro, trøst og vennlighet. Prøv deretter å skifte fokus, du kan f.eks. høre på litt rolig musikk, gå en tur, snakke med kjæresten (eller andre du stoler på), tegne, eller gjøre noe annet som får deg til å skifte fokus.

Du kan si til uroen i magen noe sånt som "takk for at du var der når jeg var liten til å beskytte meg, men nå trenger jeg deg ikke mer".

Finn gjerne på egne, hjelpsomme tanker, skriv de gjerne ned, og hent de opp når du merker at du trenger dem.

Dette vil hjelpe etterhvert, men krever øvelse over tid. Du har jobbet lenge med å sette frykten i kroppen din, nå må du jobbe lenge med å ta den ut.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 17.2.2021

Oppdatert: 17.2.2021