Jeg er så sint og lei over hverdagen min med kronisk lidelse. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så sint og lei deg. Det er helt forståelig at du blir så lei deg når det er så mye du sliter med.

Når du har polycystisk ovariesyndrom (PCOS), betyr det at hormonene i kroppen din er i ubalanse.

Østrogener, androgener og progesteron er tre typer hormoner fra eggstokkene som påvirkes mest. Disse hormonene påvirker kroppen på flere måter, blant annet menstruasjonen, eggløsningen, hårveksten på kroppen og i ansiktet.

Skjemmende hår kan fjernes på mange måter akkurat som du beskriver. Barbering, kremer og voksbehandling fjerner hår midlertidig, og dette er noe du kan gjøre selv eller i en hudsalong. Skjønner at dette tar mye tid og at håret kommer fort tilbake så det er veldig slitsomt for deg.

Permanent fjerning av hår krever mer tidkrevende behandling, og det er også kostbart og kan være smertefullt. Elektrolysebehandling sikter på å skade hårroten, og laserbehandling er veksthemmende. Laserbehandling gjentas gjerne fire ganger før det blir effektivt. Dette gjøres på private klinikker. Velger du klinikkbehandling, er det viktig å sjekke at det gjøres av kvalifisert personell.

Det finnes også en krem som inneholder eflornitin som kan hemme hårveksten i ansiktet. Kremen er reseptbelagt og forskrives av lege.

Har du problemer med uregelmessige menstruasjoner, uønsket hårvekst, kviser og ingen ønsker om å bli gravid, kan legen foreslå at du begynner med p-piller.

Hvis p-pillene ikke har hjulpet, eller du sliter med mye hårvekst, kan du prøve antiandrogen behandling. Eksempler på dette er spirinolakton og finasteride. Disse legemidlene reduserer mengden androgenhormoner i kroppen og kan redusere uønsket hårvekst. Legemidlene bør bare foreskrives av spesialist.

Du må ta legemidlene i lang tid, 6 til 18 måneder, for full effekt. Slutter du å ta dem, vil den uønskede hårveksten komme tilbake. Legemidlene brukes ikke hvis du planlegger å bli gravid. Noen kombinerer denne behandlingen med metformin.

Som du ser så finnes det hjelp for deg, men skjønner at dette føles ekstremt urettferdig ut for deg. Når man er så plaget med så mye så er lengselen etter å være helt frisk ekstra stor og belastende.

Du skriver så godt hvordan du har det, at det er helt forståelig at du er veldig lei deg, sint og gråter kanskje mye. Husk at det å gråte å være lei seg er tungt, men også en viktig del av det å få følelser ut av kroppen. Det å ha sykdommer og diagnoser der man blir så plaget er så klart trist og er en følelse som rommer hele kroppen din.

Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne på at du har det vondt nå. Det å kunne stå i følelsen og se at det er ikke farlig, du klarer dette selv om det er tungt. Det kan hjelpe deg veldig mye framover da det å ha kontakt med egne følelser blir veldig viktig. Etter en tid kan du prøve å tvinge tankene dine over på noe annet og prøve å ta det gamle livet ditt tilbake. Det vil ikke si at du blir frisk, men du vil kunne tenke på lidelsene dine uten at de store følelsene tar over.

Det å kjenne på sinne og tristhet er for noen en ny følelse i kroppen. Det gjør at man blir veldig trist og mange lurer på hvordan de skal klare å fortsette å leve et normalt liv med alt det vanskelige man kjenner på. Det finnes dessverre ikke noe godt svar på det. Ungdommer er forskjellig og legger vekt på forskjellige ting når har det slitsomt. Mange har et bilde av hvordan en sorg over det å ikke være frisk vil være og prøver å reagere slik de tror at andre tenker er normalt og oppføre seg, men det hjelper dessverre sjeldent å tilpasse seg andre. Det er nemlig slik at en slik sorg er personlig og de fleste går inn og ut av sorgen med ulikt tempo. Det er en følelse som ofte dukket opp uten at man forventer at de skal komme. Særlig når du begynner å sammenligne deg med andre uten de synlige plagene de må ha.

Det du kan gjøre er å fortsette å være deg, snakk om din sykdom og plager. Vis at dette er tungt for deg og kjenn etter at du får den trøsten du trenger. Det å prate om sorg og følelser kan aldri bli feil, det er mye tyngre å bære dette alene inni deg.

Husk å minne deg selv på at du er bra nok akkurat slik du er. Det er tøft å være deg nå og det å vente på at du skal bli eldre for å få bedre behandling. Livet endrer seg og man må prøve så godt man kan å henge med. Det er ekstra tøft å vite at du er kronisk syk og du føler deg så klart helt hjelpeløs og alene. Men, det kan også være godt å vite at følelsene dine vil avta over tid. Hvor lang tid det tar er veldig forskjellig fra person til person, men prøv og være i nuet nå, det kommer ikke til å føles så tungt for alltid.

Etter hvert som du kommer deg litt så kan du prøve å tvinge deg selv til å være med venner selv om du kanskje helst vil sitte på rommet ditt. Spør om de vil finne på noe morsomt, gjerne noe som tvinger deg til å tenke på noe annet. Det kan også hjelpe å snakke med en venn du stoler på om hvordan du har det. Ofte hjelper det å få alt ut istedenfor å holde ting for seg selv. Har du ingen venner du vil dele dette med så snakk gjerne med helsesykepleier på skolen. Det er så viktig å snakke høyt om det du tenker og føler. Mange kjenner på en enorm lettelse etter at de har snakket høyt med noen. Slik kan du også bli en lytter til din egen stemme.

Dersom ikke vennene dine eller klassevennene kan finne på noe akkurat når du ønsker, er det lurt at du holder deg i aktivitet fremfor å bli sittende på rommet ditt. Ta en løpetur, spill et spill med en i familien, rydd på rommet, eller lignende. Å vite at tiden leger alle sår kan hjelpe deg med å ikke se på at det du kjenner på idag som noe skummelt og vanskelig vil endre seg. La den være der, og vit at den med tiden kommer du til å klare å fungere igjen.

Hvis du gråter mye, og sliter med å fokusere på andre ting betyr det at du trenger trøst. Det at du kan dele dette triste med noen vil nok være fint for deg for å komme deg videre. Får du ikke trøst så vil du kanskje bli trist lenge. Dette er ikke lett og det må øves på. Du kommer deg ikke over disse tunge følelsene på en dag, dette vil du nok bruke tid på. Håper bare at svaret vil være til hjelp for deg og at du klarer å dele din hverdag med andre som står deg nær.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.