Spørsmål og svar

Beskriver angstlignende symptomer.

Jente, 15

Hei jeg har i snart et år hadd veldig vansklig psykisk, intens humørskifte, hallusinering ig dårli søvn. Å har lakt merke til at jeg har hatt det siden jeg prøvde “brownies“ for første gang. Har fått dårligere syn å ser non gang bevegelser som e uvanli. Har blidd veldi stressa å mye besvimelser og vonde hjertebank. Er veldig redd å vil fikse dette, har hatt d helt dritt dette året spesielt pga di hallisuneringene. Og fikk di etter jeg ble veldi redd av di brownisene. Jeg håper d er en måte å få hjelp, jeg er veldig redd spesielt for jeg har halisunert i vær dag i nesn et år, e d måte på å gå tilbake til normal?

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg tror det er lite sannsynlig at det du sliter med i dag av hallusinasjoner, humørsvingninger og redsel handler om at du prøvde brownies for over et år siden. Det er ikke vanlig at noen som har prøvdbrownies/ hasj opplever permanente hallusinasjoner. Derimot er det ikke uvanlig at man opplever forbigående hallusinasjoner (sansebedrag) og vrangforestillinger etter å ha røyket hasj. Dette er symptomer som kan vare fra noen minutter til noen timer, men i enkelte tilfeller ved rusutløste psykoser kan slike opplevelser vare i flere dager.

Du forteller her om en del symptomer som kan minne om angst. Du har besvimelser, er svimmel, hjertebank og synet blir påvirket. Dette kan minne om angst men jeg kan ikke diagnostisere deg da dette mediet ikke er egnet for slike vurderinger. Men jeg er rimelig sikker på at det du sliter med ikke handler om den browniesen du spiste for lenge siden. Jeg anbefaler deg imidlertid ikke til å verken spise slike eller bruke andre rusmidler da disse kan føre til psykiske plager.

Jeg skal fortelle deg litt om angst og komme med noen råd til deg. Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Angst er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt heeeeelt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk gjerne med noen voksne om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre. Vis gjerne helsesykepleier og dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på for det finnes hjelp mot alle typer angst og det vil du få når du snakker med noen om det du sliter med.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 17.12.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål