Det er så mye kaos rundt meg

Jente, 16

Har det bra rundt meg men inni meg er det kaos. Er redd for fremtiden, bli ensom og ikke ha venner. Føler at jeg kommer til å miste alle vennene mine etter skolen. For meg er venner en bekreftelse på at jeg er bra nok og at noen velger meg. Og venner har blitt utrolig viktig for meg. Er jeg 1 dag uten føler jeg meg dårlig og ikke ønsket. Dette har blitt et STORT problem. Jeg er ikke meg selv lenger. Jeg trenger msnge rundt meg. Nå har jeg 15-20 venner og noen bestevenner pluss stor og fin familie. Men hvordan ta vare på vennene? Er helt kaos i hodet mitt. Hver gang noen nevner de hsr venner eller er med venner blir jeg lei meg og nedfor. Jeg går rundt med hjertebank hele tiden, høres ut sim noen går opp en trapp. Våkner på natta redd og trist. Hvordan kan jeg bli bra nok eller få hus, mann og barn og beholde vennene mine? Hjelp jeg er livredd. Venner har blitt det viktigste.. Trenger hjelp med å takle mitt eget hode. Har folk å snakke med men må hjelpe hodet mitt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du har mange bekymringer om fremtiden din og at dette gjør deg usikker og redd. Det er normale reaksjoner over noe vi ikke vet hva vi har i vente. Det å være redd for å mislykkes i livet sitt kan være vondt å kjenne på

Jeg tenker at du er i en fase hvor det skjer mye med deg både i kropp og hjerne. Du skal bli mer selvstendig og bli en voksen. Det er mye forventninger og press rundt oss og det kan gjøre oss usikre.

Mitt beste råd til deg er å snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Det hjelper å snakke med noen om sine tanker og følelser. Når vi deler av oss selv så blir det tydeligere for andre hva de kan gjøre for å hjelpe oss.

Du er god som gull og det er helt ok at du nå føler du trenger vennene dine litt ekstra mye. Det kan være en del av det som skjer ved at du skal bli mer selvstendig og løsrive deg fra det trygge kjente du har hjemme. Det er ikke unormalt at man kan bli ekstra sårbar i en sånn fase.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg.

Alt godt. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 26.12.2023