Sliter med selvskading. Redd for at faren skal bli sint.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det første jeg vil si til deg er at jeg ikke tror at faren din mente det han sa til deg etter han fikk vite om den selvskadingen du sliter med. Som du selv sier her så ble han nok redd, redd fordi han er glad i deg og vil at du skal ha det bra. Og når noen blir veldig redd så kan denne redselen komme til uttrykk som sinne. Jeg er enig med deg i at det ikke var lurt av han å reagere slik han gjorde og si det han gjorde, men det var slik han reagerte, med sinne på grunn av redsel, og som jeg sa så tror jeg ikke han mente det han sa.

Jeg håper derfor at du kan snakke med både dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon, om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Du kan snakke med din mor først, og så snakke med din far sammen med din mor. Du kan skrive litt mer om dine redsel for din fars sinne og om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading og så vise dette til moren din, dine foreldre og helsesykepleier. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og er redd for, og da vil de sørge for at du får hjelp slik at du får det bedre med seg selv slik at du ikke lengre trenger selvskadingen som en løsning.

Helsesykepleier kan f.eks. innkalle dine foreldre til en fellessamtale med deg og helsesykepleier, og der hjelpe deg å fortelle dine foreldre om det du sliter med og om din redsel for din fars sinne.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du snakker mer med moren din, dine foreldre og med helsesykepleier om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Vis som sagt de du snakker med det du har skrevet om det du sliter med.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no