Spiller basketball og får angst i sporten. Burde jeg slutte?

Hei, gutt på 15 år!

Fint at du tar kontakt.

Høres gøy ut å ha kommet i gang med basketball og allerede være på 1. laget. Dette betyr nok at du har hatt god progresjon og har funnet noe du liker.

Du forteller at angst ødelegger for deg men forteller ikke så mye hva angsten handler om - for noen kan det handle om en form for prestasjonsangst og for andre kanskje mer om sosial angst - altså redselen for å bli negativt vurdert. Du forteller i alle fall at alt blir blurry og at det handler om vanskelige tanker som slår inn når du skal spille.

Det som er lurt for å hjelpe seg selv er å forsøke å ha "aksept inn og fokus ut". Med dette mener jeg at det som skjer i kroppen (angstsymptomer) skal få lov til å være i fred. Det blir oftest bare mer angstsymptomer dersom man forsøker å fjerne dette eller henger seg opp i at man ikke skal vise at man er engstelig og lignende - da har angstsymptomene en tendens til å bare eskalere. Det er derfor lurt å forsøke å la kroppens symptomer være der mens du flytter fokuset ditt utover. Altså at du fokserer på hva som skjer i rommet og i spillet. Fokuser på de andre spillerne og på spillet. Husk også på at alle de andre er mest opptatt av seg selv og ikke så opptatt av deg. Så dersom du gjør noe "feil" eller bommer osv så er det du som er mest opptatt av det og ikke de andre. Dette kan fort ta mer fokus enn det det egentlig trenger.

Jeg tenker at du ikke bør slutte med noe som du synes er gøy og heller jobbe med å forsøke å la deg selv være i fred som beskrevet over. Dersom du trenger noen å snakke med om det du opplever kan f.eks helsesykepleier på skolen være et lurt sted å gå.

Ønsker deg alt godt både på og utenfor banen!

Med vennlig hilsen psykologen