Noen ganger stopper jeg og føler på hvor bra jeg har det nå i hverdagen.

Jente, 17

jeg føler meg som en sykt følsom og forsiktig og rolig person. Har vært innlagt på psykiatrisk 3 ganger og har på en måte kommet meg ut av et hull som varte 2 år. Men av og til får jeg minner og blir lei meg.. får nesten panikk av å høre om psykiske sykdommer.. mange rundt meg later som eller ønsker å ha en psykisk lidelse da de ikke vet hvor hardt jeg måtte krige for å komme meg ut av det og få megselv på beina igjen. Den som gjorde alt jobben var meg.. og jeg fortjente det aldri. Føler det har kanskje blitt mer snakket om men diagnoserte lidelser er det få som har. Jeg er glad for at det er få som må slite på den måten. Fordi det går veldig utover livet. Selv om det er bak meg vet jeg at det var jeg som var den personen som gikk gjennom det. Følte meg helt annerledes. Noen ganger stopper jeg og føler på hvor bra jeg har det nå i hverdagen. Jeg er skikkelig takknemlig. Jeg kan ta en dyp pust.

Svar

Hei,

Takk for at du deler historien din med oss. Det var utrolig inspirerende å lese innlegget ditt og at det finnes en vei ut av psykisk lidelse - til et bedre sted med mer livskvalitet.

Takknemlighet har vist seg å være en av de viktigste faktorene når det gjelder å kjenne lykke. Det å være bevisst på og stadig minne seg selv på de (noen ganger få) gode tingene i livet, de menneskene man er glad i og de (noen ganger få) tingene man mestrer.

Du ser tilbake på en kamp som du har kjempet over lang tid, og som har tatt deg til et bedre, klokere og finere sted. Livet vil fortsatt svinge, mørke dager vil komme og gå, men du har sikkert lært mye i prosessen, som gjør at du står sterkere i motgang.

Du kan sikkert også være en støtte, hjelp og inspirasjon til andre som sliter. Vise at det er håp.

Heier på deg!

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.11.2025