Hadde det ikke vært for de dumme normene kunne jeg vært venn med gutter

Hei

Det er rart, dette med normer og kulturer som er i samfunnet rundt oss. Hvem er det egentlig som bestemt at sånn som det er sånn skal det være og sånn må man være for å passe inn?

Når en følger de normene som er "forventet" av en så er det ikke noen problem men når en ikke helt gjør det så blir en plutselig annerledes, eller rettere sagt blir sett på som annerledes selv om man ikke er det.

Her handler det om opplæring i å ha et videre syn på hva som faller innenfor normene i det samfunn som vi lever i. En stor oppgave å få mennesker til å anerkjenne alle uansett personlighet, hudfarge legning og identitet. Og en vanskelig oppgave, disse normene sitter så hardt rotet.

Jeg vet ikke om du snakket med noen voksen om hvordan du har det? For det er ikke greit å bli spurt om sin legning, eller bli kalt for homo eller rar bare for at du føler deg mer komfortabel med å være med jenter. Det er ikke greit å bli ledd av for at du er med i korps. Og dette synes jeg du kan si ifra om til en voksen du stoler på.

Akkurat nå i den alderen du er i er en periode der mange er opptatt av å passe inn, det er masse sammenligninger mellom dere og man måler hverandre på kors og tvert. Alle gjør alt de kan for å ikke falle utenfor normene og det er sykt krevende. Og det hele bunner egentlig i at de fleste er litt usikre og til og med litt forvirret. Det er mye som er under ombygning i pubertetsperioden og det er ikke rart man blir litt forvirret.

Det blir bedre når alle er ferdigbygd/utviklet og fått litt mer erfarenhet av livet. Man kan klare å se at det ikke er noen problem med at vi er forskjellige og at man kan akseptere at det er helt greit. At man kan forstår at det gir en fantastisk mangfold i samfunnet vårt når ikke alle er like.

Jeg skjønner at det er tøft for deg nå, kanskje det hjelper lite akkurat nå å høre at det blir bedre når du blir litt eldre. Men det pleier å gå seg til.

Så fortsett å være den du er, si ifra til de som ikke er greie mot deg og be en voksen om hjelp om de ikke hører på deg.

Håper dette var til hjelp

Vennlig hilsen helsesykepleier