Jeg er redd for å miste kameraten min fordi alt føles så annerledes.

Hei.

Så fint at du skriver til oss om det du opplever og føler nå.

Ungdomstiden er utfordrende og livet kan føles svært uforutsigbart og forvirrende. Kroppen er i en enorm endring og følelsene kan oppleves svært sterke til tider. Vi er usikre på oss selv og andre og vet liksom ikke helt hvem vi er eller hva vi vil.

- Gjennom erfaringer og episoder på godt og vondt så vokser vi. Vi kommer i kontakt med følelsene våre og skjønner sakte men sikkert mer av hva man vil og hvem man er. Bit for bit.

Våg å stol på dette og stress minst mulig. Vær deg selv og fokuser på alt det gode i livet ditt og det du liker å gjøre. Tenk at det å beholde han som venn er supert. Kanskje blir dere sammen igjen. Kanskje mister dere kontakten og nye kamerater og kjærester kommer til. Hvem vet?

Dere er unge og skal prøve og feile litt og prøve på nytt. Slik finner man altså ut av seg selv og andre.

Snakk gjerne med gode venninner og med foreldrene dine eller andre voksne som du stoler på. Helsesykepleier på skolen er også der for deg dersom du trenger det.

- Lykke til med puberteten og kjærligheten.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.