Foreldrene mine stoler ikke på meg, vet ikke hva jeg skal gjøre. Gutt 14.

Hei!

Jeg kan forstå om du blir lei deg for at mammaen og pappaen din ikke stoler på deg. Tillit er viktig for at man skal ha det bra sammen som familie!

Du har tatt mange dårlige valg, forteller du, og du har brukt tid på folk som ikke er bra for deg. Da vil jeg tro at foreldrene dine er bekymra for deg? Det kan hende de er redde for at det skal skje noe dumt med deg når du er med disse folka. Kanskje blir de usikre på om du er trygg nok i det miljøet du er i? Kanskje er det derfor de mister tillit og ikke lar deg gjøre det du ønsker.

Og det er jo til en viss grad forståelig. For det er foreldrene dine sin "jobb" å passe på deg. Jeg tenker at du er heldig som har foreldre som bryr seg og som setter grenser for deg (for det er vel det som gjør at du føler du ikke har tillit?). Samtidig syns jeg det er dumt å høre at du føler du bare ødelegger og at du ikke klarer å gjøre dem stolte slik du egentlig ønsker. Det er ingen god følelse å gå med inni seg, uansett om du har gjort dumme ting eller ikke.

Det er viktig at du husker på, at ingen barn/ungdommer er dumme, men de kan gjøre dumme ting eller ta dumme valg. Det er to forskjellige ting! Jeg vil tro at foreldrene dine er veldig glad i deg og vil det beste for deg, det er derfor de bryr seg ved å gi deg mindre tillit nå.

Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre. Mitt tips er at du forsøker å prate med foreldrene dine om hvordan dette oppleves for deg. Kanskje har du vært både sint og frustrert når dere har pratet om de tingene du driver med tidligere? Ender det bare i krangel?

• Prøv i så fall så godt du kan å prate med dem en kveld dere alle har god tid, ting er rolig, og når det i utgangspunktet ikke er krangling fra før.
• Sett deg ned sammen med dem, og vær så rolig og behersket som du kan.
• Begynn gjerne med å si til dem at du forstår at de bare vil det beste for deg. Spør så om de kan si noe om hvorfor de ikke har tillit til deg og hva de tenker om tingene som har skjedd. Når de snakker så vær rolig og lytt, uten å gå i forsvar.
• Si at du har reflektert over de tingene du har gjort og de dumme valgene du har tatt. Fortell at du vet dette ikke har vært bra. Da viser du at du har innsikt i den egen situasjon.
• Spør hva som skal til for at tilliten skal repareres og vis at du er villig til å gjøre en innsats!
• Hvis du er rolig og viser at du forstår foreldrene dine sin side av saken, så blir det antakelig lettere for dem å snakke med deg og gi deg en ny sjanse. 

Og så må du nok, enn så lenge, godta de reglene foreldrene dine har for deg. Er det vanskelig å starte en prat kan det være en ide at du viser dem svaret mitt her til deg, og dere prater ut ifra det.

Foreldrene dine kan også sjekke ut denne siden, som heter "Foreldrehverdag", for å lære mer om hvordan de kan gå frem for å sette gode grenser for deg hvis ting har gått litt "over styr".

Håper dette var til hjelp. Lykke til, håper det blir bedre hjemme for deg snart og at du får tatt valg som er gode for deg.

Sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, de har flere tips til hvordan du kan få snakket med foreldrene dine på en OK måte.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no