Er det noe galt med meg, når jeg alltid føler meg trist og sint?

Hei,

Det er ikke noe galt med deg! At du føler deg trist og sint hele tiden, tenker jeg betyr at det er noe i livet ditt akkurat nå som ikke er godt for deg. Det er viktig at du vet at det ikke betyr at det er noe feil med deg.

Jeg vet jo ikke akkurat hva "alltid" betyr for deg, men det kan være lurt at du får snakket ordentlig om hvordan du har det, med noen som kan hjelpe deg å bedre forstå hvorfor. Du skal ikke trenge å ha det slik hele tiden. Jeg tenker det kan være lurt at du først prøver å snakke med helsesykepleier på skolen. Hen vil kunne hjelpe deg til bedre å forstå årsaken til at du har det slik.

Du skriver at det er problemer hjemme, og at du derfor har vært hos en psykolog. Jeg vet ikke hvilke problemer det har vært, men er ting vanskelig hjemme, får barna i familien det vondt. Tristhet og frykt er vanlige følelser. Våre følelser er på en måte "vårt indre kompass". Det betyr at de forteller oss hvordan vi har det og hva vi trenger.

At du hele tiden føler deg trist og sint kan bety at du ikke får det du trenger. Akkurat hva vi trenger er ulikt fra person til person. Men er du trist, trenger du trøst og omsorg. Du trenger at noen forstår og viser deg at det er helt greit at du føler deg trist. For mange er det veldig godt å få ut tristheten gjennom gråt. Er du sint, betyr det at noen har gjort noe som ikke var greit for deg. Du trenger å få sagt dette og få forståelse og tilbakemelding om at det ikke skal skje igjen.

Når noe er vanskelig i en familie, er det ofte slik at barna tar på seg ansvar for ting de ikke skal eller bør ha ansvar for. De voksne kan ha det så vanskelig at de ikke helt klarer å se hvordan barna har det. Da blir barna flinke til å "gjemme" følelsene sine og ikke vise dem. Det er viktig at familien din får hjelp, slik at du blir sett og forstått. Du trenger foreldrene dine.

Det kan være ganske tøft i den fasen av livet du er i nå. Jeg forstår godt at du er redd for "blikking" og hva andre tenker om deg. Prøv allikevel å velge hva du skal være opptatt av og hva som er viktig for deg, uavhengig av de andre. Du kan velge å lete etter venner som liker deg for den du er, ikke for popularitet og status.

Når du føler deg dømt eller tror andre baksnakker deg, tenk at det sier mer om dem enn om deg. Forstå at det gjør vondt, og vær gjerne lei deg. At andre gjør det, betyr ikke at det er noe galt med deg!

Prøv å vis deg selv omsorg og forståelse, ikke kritiser og fokuser for mye på dine feil og mangler. Det kan være skikkelig vanskelig å gi seg selv omsorg og være glad i seg selv. Vi gjør alle feil og har mangler. Det vil alltid være noen som er bedre, penere og får til mer enn oss.

Det er ikke greit å "blikke" eller være stygge mot andre. Skjer slike ting, har de voksne et ansvar for å stoppe det. Din oppgave er å si ifra til en voksen du stoler på. Det kan være en lærer eller foreldrene dine hjemme.

Jeg håper dere får ordnet opp i det som er vanskelig i familien.

Jeg legger også ved en app som gir mange tips til hvordan du kan takle bekymringer!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no