Blir ofte trist, og sint uten grunn hjemme. Hva gjør jeg med det?

Hei!

Det er slitsomt å være både trist og sint og jeg kan godt forstå at du ikke liker å ha det sånn.

En grunn til at disse vanskelige følelsene kommer lettere til deg nå, er nok rett og slett at du har kommet i puberteten. Nå vet jeg ikke om du alltid har vært mye trist og sint, eller om det har kommet mer i det siste? Det er i alle fall ganske vanlig at det "koker over" litt i hodet og kroppen når man er i starten av tenårene. I puberteten svinger følelsene voldsomt fordi det skjer mange endringer i hjernen og hormoner fyker overalt i hele kroppen. Det er som at man ikke klarer å styre humøret sitt eller tankene sine, man kan bli både lei seg og sint for de minste ting. Og plutselig blir man glad igjen. Kan du kjenne igjen dette?

De fleste ungdommer føler seg aller mest i dårlig humør når de er hjemme, for der kan de slappe best av. I tillegg er det vanlig å begynne å like familien sin mindre også. Det er en måte å forberede seg på å skulle flytte fra dem (om mange år), da er det litt lurt å like dem mindre og bli mer sint på dem nå, for å lettere rive seg løs når tiden er inne. Kjenner du deg igjen i det, at du kan bli mest sint på noen av de du bor med hjemme? 

Du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre med dette.

Når man har det sånn som du har det nå så er det viktig at de voksne som man bor med skjønner hva som skjer og viser forståelse. Og at de skjønner at det ikke er vondt ment når man blir mye trist eller sint men bare en del av det å komme i puberteten.

Kanskje vil det hjelpe om du klarer å fortelle litt til de hjemme hva som foregår oppe i hodet ditt for tiden? Da får de sjansen til å skjønne mer av hvordan det er å være deg nå. Forsøk å prate med den av de voksne som du er mest trygg på først. Prat helst en gang ting er rolig og dere er venner fra før av. Det er også lov å si at du bare har det som du har det men at du ikke helt vet hvorfor. Hvis du vet litt hva du kunne trenge (en klem, litt trøst, at noen oftere spør hvordan du har det, eller at du får være i fred?) så si det. Jo mer de voksne vet av dette, jo lettere vil det blir for dem å hjelpe deg.

Hvis du ellers vil prøve å jobbe litt med å bli mindre trist eller sint så har jeg noen tips:

Noen ganger hjelper det å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før den vonde følelsen kommer. Er det tanker som handler om urettferdighet? Er det tanker om at du er ensom? Er det tanker som gjør at du kjenner deg mindre verdifull for noen av de hjemme? Dårlig selvfølelse? Andre ting? Mange typer tanker kan trigge tristhet eller sinne.

Når du blir litt kjent med hvilke tanker som kommer før du blir lei deg eller sint, kan du spørre deg selv: "hva trenger jeg egentlig nå?". Se om det kommer noen svar til deg og prøv å be om eller gjør det du trenger. Minn deg selv på at det ikke er farlig å være verken sint eller lei seg, og at det stort sett går over. Minn deg selv på at dette er noen av de mest vanlige følelsene vi har, og at allemennesker har dem.

Det kan også være lurt å huske tilbake på de gangene du kjente at du ble trist eller sint, men greide å roe ned de vonde følelsene dine så de ikke tok helt overhånd. Kanskje du hadde noen knep du brukte da, som du kan bruke mer?

Lure knep er gjerne å gjøre noe hyggelig som du liker, som gjør at hjernen din må fokusere på den oppgaven og ikke bare tenke. F.eks en fritidsaktivitet du liker, høre på musikk, være med venner som er støttende, trene, være ute i naturen, male, sy, lese, eller noe helt annet som passer for deg.

Dette var mine innspill. Jeg håper det var til hjelp. Det er også flere tips i denne artikkelen når det gjelder det å jobbe med vanskelige tanker og følelser.

Det er bra at du er oppmerksom på hva som skjer med deg og vil gjøre noe med det. Jeg håper de hjemme vil vise forståelse og at de vil behandle deg med omsorg og respekt selv om du er midt i puberteten og kan bli både lei deg og sint innimellom. 

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om det å være i puberteten og hva som er vanlig. Og jeg har lagt ved tips til hvor du kan ta kontakt om det ikke blir bedre og du blir bare mer og mer trist eller sint. For da kan det være lurt at du snakker med en fagperson. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no