Jeg foreslår middager når mamma spør men hun vil ikke lage det jeg foreslår

Hei!

Det er helt lov å kjenne at en slik situasjon gjør vondt. Det høres ut som dine innspill og dine behov blir litt oversett av mamma? Og da kan jeg tenke meg at det er akkurat som at hele deg blir oversett? Det er ingen god følelse. Vi mennesker trenger å bli sett og lyttet til av våre nærmeste.

Selv om andre kan ha det verre så er det likevel lov å bli trist av det du opplever. For det er jo bare du som lever ditt liv og du skal bli tatt på alvor med de følelsene du har. Så jeg synes virkelig at du skal si ifra til mamma om dette.

Det beste er å snakke med henne i "fredstid", altså utenom at dere allerede er i en diskusjon om mat eller noe med broren din. Og kanskje helst når broren din ikke er der. Du kan starte med å si at du vil snakke om noe som du har tenkt på en stund, og som kjennes litt vanskelig, og at du håper mamma vil høre. Da forbereder du henne godt på å lytte.

Så sier du at du til tider kan kjenne deg litt oversett, og at det er akkurat som at dine innspill eller ønsker er mindre viktig enn broren din sine, at dette kan kjennes sårende. Du kan bruke både banningen og middagsrettene som eksempler, samtidig som det er viktig å understreke at det handler jo ikke egentlig om f.eks middagsrettene i seg selv. Men det handler om å bli hørt og forstått, og respektert på lik linje med broren din. Du skriver det fint i spørsmålet ditt: du kan bli litt skuffet og såret når dine forslag aldri blir fulgt.

Hvis mamma svarer eller forklarer sin side, så lytt til det hun har å si selv om du ikke nødvendigvis er enig. Kanskje forteller hun deg litt mer om hvorfor hun velger å ta mer hensyn til broren din i visse tilfeller? Det kan jo være grunner du ikke har tenkt på. Det er helt mulig å forstå andre selv om man har et annet synspunkt selv. Bare ved at du tar det opp kan det tenkes at mamma blir litt mer bevisst på saken.

Videre, så kan du kanskje foreslå at du fremover får ansvar for f.eks en dag i uken der du lager middag? Da kan du stå for handling og forberedelser, og så kommer de andre i familien til dekket bord. Det synes i alle fall jeg at ville være en veldig hyggelig invitasjon å få. Da har du både ansvaret og kontrollen. Da kan du bestemme hvordan maten skal bli. Den indiske retten du foreslo å lage virket jo veldig god, jeg tror både moren og broren din kunne likt det om de bare hadde turt å smake. Sauser og dipper kan du jo ha på siden om de er litt kresne, så kan de velge selv hvordan de danderer tallerkenen. Kan det hjelpe, kanskje? Det beste som kan skje er at moren og broren din liker maten bedre enn de hadde trodd og at du får gode tilbakemeldinger som gjør at du føler deg mer sett.

Jeg håper en slik løsning er mulig og at moren din er positiv til å prøve det.

Hvis ikke det funker, så anbefaler jeg deg å heller lage mer mat sammen med andre mennesker som du har i livet ditt. Noen som setter mer pris på bidragene dine. Har du andre familiemedlemmer eller venner du kan lage mat med eller til? Spør om å få komme mer på besøk til andre og også få lov til å lage mat hos andre.

Og - ettersom du er 20 år så er det kanskje heller ikke så lenge til du skal flytte ut? Da kan du glede deg til å gjøre helt som du selv vil når det kommer til bl.a. matlaging.

Les mer her om det å forberede seg på å flytte for seg selv og hvordan det er å kjenne seg litt på utsiden av familien sin.

Håper dette ga noen svar du kan bruke. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret her som kan gi deg flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no