Jeg har hatt en vanskelig barndom og jeg trenger hjelp...

Hei!

Takk for at du kan si til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du ikke er på et godt sted akkurat nå og at du har opplevd veldig mye vondt som gjør at du strever også i dag. Det er veldig fint at du tenker at du trenger hjelp og at du spør oss om råd.

Vi vet at selvmordstanker ofte er et uttrykk for at man vil at det som er vanskelig og vondt skal forsvinne og det er ikke alltid at man faktisk vil dø. Jeg vet ikke om det er slik for deg men jeg vil sterkt oppfordre deg til å snakke med noen om at du har det slik.

Du sier at du har forsøkt å snakke med noen men at du opplevde at det ikke funket. Vet du hva som gjorde at det ikke funket for deg? Du sier heller ikke noe om hvem du snakket med.

Jeg er veldig enig med deg ut fra det du skriver til oss at du bør få hjelp. Mitt beste råd til deg er å få henvisning til psykolog. Det kan du fåfra fastlegen din. Du kan også be om samtale hos helsesykepleier som kan hjelpe deg eller gi deg veiledning om hvordan du kan få henvisning til BUP eller annen psykolog.

Det høres ut som du har hatt en utrygg oppvekst med mange vonde og uforutsigbare situasjoner og hendelser. Det høres ut som du ikke får så mye støtte fra moren din og at hun ikke alltid tar deg seriøst når du forsøker å si fra om noe du ikke liker. Det kan gjøre at man føler seg lite forstått og kanskje lite respektert.

Kan du si til moren din at du blir lei deg eller oppgitt når hun ikke tar deg på alvor og at du opplever henne som lite støttende?

Noen ganger så kan jo foreldre mene at de er støttende og omsorgsfulle men så kan jo vi oppleve noe annet og det er helt ok å si fra om. Da kan man sammen finne ut av hva som kan gjøres annerledes.

Dette er temaer du kan snakke med psykolog eller helsesykepleier om. DU trenger ikke gå med alt helt alene og det å dele tanker og følelser sammen med noen kan være til god hjelp.

Jeg anbefaler deg å lese de artiklene jeg har lagt ved til deg. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Jeg ønsker deg alt godt og at du får den hjelpen du trenger slik at du får det bedre. Du trenger ikke fikse alt helt alene. Det er hjelp å få. Jeg vil også minne deg på at selv om det er vondt og vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre igjen.

God klem til deg. Du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier