Får ikke besøke min fars familie, fordi jeg sa i fra om ting han gjorde.

Hei!

Dette skjønner jeg virkelig er vondt for deg. Først av alt må jeg si at det var modig gjort å fortelle om det faren din har gjort som har fått deg til å bli utrygg eller redd. Det er veldig viktig og bra at du setter grenser for deg selv når noen ikke oppfører seg bra mot deg. Det viser styrke, ikke svakhet!

Og det er ikke din skyld eller ditt ansvar at faren din reagerer som han gjør, ved å avvise deg. Han har sikkert blitt overrasket eller stresset av situasjonen med barnevernet, og så reagert med å skyve ansvaret fra seg for å unngå ubehag. Det er en uansvarlig måte å håndtere situasjonen på - du hadde fortjent at han tok mye mer ansvar enn har har gjort.

Når faren din sier ting som at "familien har det bedre uten deg", eller at "du ikke kommer til å få til livet ditt", så tenker jeg at dette er en måte å trykke deg ned for å ha kontroll på. Det er ikke en sannhet eller noe han har rett til å si. Jeg skjønner at det faren din sier styrer selvfølelsen din, for han er jo egentlig en nær person i livet ditt og vi blir jo påvirket av hvordan våre nære behandler oss. Men samtidig kjenner jeg at det er skikkelig urettferdig at han får lov til å ta fra deg noe så verdifullt som din egen selvfølelse.

Faren din har ikke makt til å styre hva du kan få til i livet. Det er det bare du som har! Jeg håper du omgir deg med andre mennesker utenom han som er trygge for deg og løfter deg opp. Jo mer du er sammen med andre mennesker som vil deg vel, jo sterkere kan selvfølelsen din vokse seg igjen.

Videre, anbefaler jeg deg å fortsette kontakt med barneverntjenesten. Du bør fortelle dem hva faren din sier og gjør. De har ansvar for å veilede han i denne prosessen slik at han klarer å bli en tryggere forelder for deg. For det fortjener du. De har også ansvar for å vurdere situasjonen om de mener han ikke klarer å endre seg.

Et annet tips er at du eventuelt tar kontakt med noen av de andre i familien til faren din som du ønsker et forhold til. Han kan ikke bestemme at du ikke kan ha kontakt med andre. Jeg vet ikke om det er snakk om søsken eller annen øvrig familie. Men hvis du sier og viser at du ønsker å bli inkludert, så kan jo dere møtes på andre måter enn hjemme hos faren din. Jeg håper andre voksne rundt deg ser din situasjon og inviterer deg inn.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler her under svaret mitt som jeg håper du vil se på. De handler om hvordan man kan styrke sin egen selvfølelse når den får seg en knekk - og om det å ha et vanskelig forhold til foreldre.

Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no