Ingen i familien min forstår meg eller bryr seg. Jente 13

Hei!

Når jeg leser det du skriver så skjønner jeg godt at du har det vondt hjemme. Det er ikke godt å føle at ingen bryr seg eller forstår, da er det ikke rart du blir lei deg og føler at ingen liker deg. Kanskje føler du deg også ensom hjemme?

Det høres ut som at foreldrene dine bruker mye energi på søsteren din fordi hun har det vanskelig. Hvis man har barn som krever mye oppmerksomhet så kan det ofte skje at foreldrene bruker all sin energi på dette ene barnet, og så glemmer de behovene til de andre barna de har. Kan du kjenne deg igjen i det? Men uansett om dette er forklaringen så tenker jeg at foreldrene dine bør huske på deg og spørre hvordan du har det - du fortjener like mye støtte og oppmerksomhet som din søster!

Du skriver at du har prøvd å si ifra til foreldrene dine om at du er trist og ikke liker deg selv, men at de ikke hører. Det er leit at de ikke hører, men jeg håper du ikke gir opp. Kan du prøve igjen? Det er viktig at de vet hvordan det er å være deg og at de skjønner alvoret.

Mitt forslag er at du ber om en avtalt samtale med dem. Finn et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og greit sammen og det er god tid, kanskje når søsteren din ikke er der. Si til foreldrene dine at du vil snakke med dem om noe viktig.

Så må du forsøke å forklare for dem at du opplever at ingen i familien bryr seg om deg og at det er veldig sårende. For at foreldrene dine skal forstå kan det være lurt at du kommer med konkrete eksempler på situasjoner der du ikke har følt at de bryr seg eller ikke føler deg forstått, slik at de skjønner hva du konkret mener. Er det f.eks ting de har sagt eller gjort i det siste som har fått deg til å kjenne på dette?

Forsøk å si mest mulig om det du føler (for eksempel at du merker at du ikke lenger liker deg selv, eller at du er trist hele tiden). Si dette uten å si at foreldrene dine er dårlige eller slemme, for da kommer de bare til å ville forsvare seg istedenfor å høre på hva du faktisk sier.

I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil: Kom med eksempler på ting du har lyst til at de skal gjøre mer av, for eksempel at de spurte deg mer hvordan du har det og sa til deg tingene de liker med deg. Eller at de spurte deg om du trenger hjelp til skole, kanskje?

Hvordan tror du de ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Du kan få flere gode tips til hvordan man tar en vanskelig samtale med foreldre i denne fine oversikten vi har laget på ung.

I tillegg vil jeg råde deg til å oppsøke helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer som opplever å ikke ha det bra med familien sin. Der kan du snakke om dine følelser og hvordan det er å være deg. Helsesykepleier kan også hjelpe deg å snakke med familien din for deg etter hvert, hvis du blir klar for det. Mange ungdommer syns det er godt å ha en nøytral fagperson tilstede i samtalen med familien, da blir det lettere å si det man vil si.

I tillegg så kan du også tenke gjennom hva f.eks venner eller andre utenfor familien, liker ved deg og synes du er god til. Kanskje har du noen rundt deg i livet ditt som forstår deg og liker deg godt? Da kan du glede deg over å tenke på det. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det foreldrene dine sier og gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som har flere tips til deg. De ligger under her. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no