Jeg vil bygge vennskap, men jeg strever med å bli personlig, hva gjør jeg
Jente, 18
Hei ung. Jeg har blitt mer kjent med folk som jeg kan tenke meg kan være venner med og har blitt siden skolen startet. Men jeg strever med noe! Jeg har insett at jeg er ganske vanskelig å snakke til, jeg kan merke at folk er ikke helt interessert i å henge mere med meg og jeg vet hvorfor. Jeg greier ikke å bli veldig personlig med mamma og pappa eller andre folk, jeg merker fort at folk blir ganske lei av meg siden jeg er seriøst og er ikke lett å lese. Jeg har sosialt angst og har blitt diagnostisert med det i barneskolen og har det siden liten i barnehagen, men det er genetisk i familien min. Kan det være noe jeg kan gjøre for å være mindre seriøst og være mer lett og åpen? Jeg er jo veldig komfortabel med meg selv men jeg føler jeg gjør ikke nok for mine sosiale forhold og det er vanskelig å være til stede sosialt og at jeg kunne vært mindre seriøs.Vil ha noe enkle tips.hilsen Jente 18
Svar
Hei,
Så fint at du har blitt kjent med folk du vil være venner med, og at du har lyst til å få til vennskap. Det er en god ting, og vennskap er noe som er veldig viktig og godt å ha i livet.
Samtidig kan det være utfordrende å bli kjent med noen, og å la andre bli kjent med oss. Det kan være vanskelig uansett hva fordi det blir sårbart og derfor skummelt, og så kan det være ekstra utfordrende om vi er ekstra engstelige sosialt.
Likevel er det at du har lyst til å ha venner, og spesifikt bli kjent med disse folkene du nevner et veldig godt utgangspunkt.
Det som kan hjelpe er rett og slett å øve på det å åpne deg opp litt, og være nysgjerrig på de du skal bli kjent med.
For eksempel kan du starte med hva det er som gjør at du har lyst til å bli bedre kjent med disse menneskene, og hva du har lyst til å vite mer om. Du kan gjøre dette helt konkret, ved å sette deg ned og skrive lister over hva du liker eller har lagt merke til ved dem, og hva du kan tenke deg å spørre dem om.
Når vi er engstelig er vi gjerne fokusert mye innover og på oss selv. Vi kan bli opptatt av å være interessante og bli likt, men det øker gjerne bare engstelsen vår. Da er det noe vi skal prestere når vi møter andre.
Om vi i stede blir nysgjerrige og interessert i andre skifter vi fokus bort fra oss selv, og det gjør oss gjerne automatisk mindre engstelige.
Du kan øve deg på å forsøke stille et spørsmål, og/eller gi ett kompliment til en av disse personene neste gang dere er sammen.
En samtale kan gjerne blomstre naturlig videre ut i fra et spørsmål eller en kommentar. I tillegg liker folk gjerne de som liker dem, så om du kan si eller vise at det er noe du setter pris på eller lurer på vil det gi et positivt inntrykk.
Du kan også på samme måte bestemme deg for å fortelle en ting om deg selv, for eksempel i sammenheng med noe dere skal gjøre. Det kan være noe du alltid har hatt lyst til å lære deg, eller kanskje har du et funfact om deg selv du vil dele?
Det er gjerne sånn at andre deler mer om seg selv, hvis du deler noe om deg. Her kan du starte så smått som du er komfortabel med.
Du kan også forsøke få sagt noe om at du setter pris på å bli bedre kjent med dem, og at du noen ganger kan være redd for at du er for stille eller seriøs - at det ikke betyr at du ikke vil bli kjent med dem, men at det er litt krevende å begynne åpne seg opp.
Det kan kjennes skummelt ut å være åpen og sårbar om det vi synes er skummelt og vanskelig, men andre setter ofte veldig stor pris på oss når vi klarer være ærlige om noe vi føler.
Igjen, her kan du prøve deg fram med hvor mye du forteller og hvor detaljert du er i starten. Forsøk å være snill med deg selv, og husk på at dette er en prosess hvor du øver deg. Alt du får til av nye måter å være sammen med andre på og å bli bedre kjent er en seier.
Om disse menneskene er gode folk som har lyst til å bli kjent med deg, så vil de og burde de akseptere deg akkurat for den du er.
Et typisk råd er å si til folk at de skal være seg selv. Og det er helt sant, men jeg vil gjerne utdype det litt for å tydeliggjøre hvorfor nettopp det å være seg selv er viktig.
Hvis du ikke er deg selv og blir likt for det, kommer det til å kjennes fælt ut fordi du innerst inne vet at de ikke liker deg for deg. Det kommer i tillegg til å kjennes ut som du må late som hele tiden, noe som er fryktelig slitsomt.
Hvis du ikke er deg selv og ikke blir likt så kommer det også til å kjennes ille ut, for da vet du at du kunne blitt likt og hatt venner om du hadde vært ærlig og ekte.
Det er klart at du kan risikere at du er deg selv, og så fungerer ikke disse vennskapene og at de ikke aksepterer deg for deg. Det er fryktelig vondt, noe av det vondeste vi opplever, og det er derfor vi gjerne forsøker beskytte oss fra det.
Men gevinsten vi kan få, om vi er oss selv og blir akseptert, er på den andre siden noe av det største vi kan oppleve. Det å finne venner som ser oss på ordentlig, og liker oss akkurat for den vi er, det er det vi bør streve etter og forsøke få til.
Om det ikke skulle fungere med disse folka, så kan du finne noen som aksepterer deg og liker deg akkurat som du er, det er jeg sikker på.
Verden har behov for, og plass til, veldig mange slags mennesker. Du trenger ikke være noe annet enn seriøs og mer stille om det er det som kjennes mest riktig ut.
For å bygge vennskap kan det være viktig å jobbe for å få delt noe av oss selv, og delta noe i de andres liv, men det trenger ikke bety at du endrer hele personlighetene din for å passe inn.
Jeg håper dette ga deg litt tips og pågangsmot til å øve deg og utforske hva som passer og fungerer for deg og dine vennskap. Jeg ønsker deg lykke til videre.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 24.4.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

