Jeg veksler mellom å spise ingenting og mye. Ingen ser jeg strever.

Alt jeg tenker på er mat trening mat trening og jeg får det ikke ut av hodet. jeg spiser nesten ingenting i ukedagene, men masse i helgene, så jeg går ikke ned i vekt, og derfor er det vanskelig å snakke med noen om det siden at man ikke kan se på meg at det er noe jeg føler jeg sliter med. Alt jeg tenker på er å se mindre og tynnere ut. Jeg tar bilder av meg selv hver dag. Det er akkurat som om at jeg er avhengig av det, fordi jeg føler kontroll når jeg på en måte har mitt eget lille prosjekt, men det er egentlit bare noe som fortelle r meg hva jeg må spise og hvor lenge jeg må trene, og hvis jeg ikke gjør det den vil så føler jeg meg helt jæævlig, og skyldfølelsen er verre en noen annen. Hvis jeg ikke har spist på 2 dager, ogwå spiser jeg middag, så angrer jeg så jævlig mye, og blir dritasur på meg selv, og da er det akkurat som om at jeg har fucka opp og at det ikke har noe å si hva jeg gjør den dagen, men da må jeg sulte meg selv resten av uka