Foreldrene mine tror bare det er en fase at jeg er panfil?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Du må la foreldrene dine få litt tid på seg, til å la det synke inn. Du har fortalt det til dem, da er du jo ute til dem. De hører jo på deg, du har fortalt det! Hva de synes om det er en helt annen sak.

Når de sier at det er bare en fase, så kan det godt være at de vet at du er i puberteten og at svært mye skjer med vekst og utvikling og at ting kan endre seg. Det er i puberteten at kroppen og hjernen gjennom går den største forvandlingen siden du ble født.

Hadde foreldrene dine tolerert det lettere om du var lesbisk tror du? Eller bifil? Panfil er en del av det samme, du bare forelsker deg i personen, og hvor kjønn ikke har noen betydning. Kanskje du må forklare for dem hva panfil er?

Jeg tenker at det er flott at du er ute. Du er ute til vennene dine og du har fortalt det til foreldrene dine. Jeg synes du skal la det være der, eller forventer du at foreldrene dine skal snakke med deg daglig om det og bekrefte for deg, og forsikre deg om at de støtter deg?

Jeg er sikker på at du kommer til å få den støtte du trenger etterhvert som du blir eldre og foreldrene dine ser at du er den du er. Du kommer til å ta med kjæreste hjem og de ser at du holder fast på din seksuelle orientering.

Mange ungdommer kjenner på dårlig selvfølelse, tristhet og har tunge perioder, det er helt normalt. Det trenger slett ikke være fordi du føler at foreldrene dine ikke tar deg på alvor.

De tunge og triste tankene dine bør du snakke med noen om. Når skolen begynner igjen, kan du prate med helsesykepleier på skolen din. Hun er vant til å snakke med ungdom om mange typer utfordringer.

Det beste du kan gjøre for deg selv, er å være deg selv, så ekte og ærlig som du bare kan.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)