Tar det tungt at jeg ikke er venner med pappa

Hei,

Så synd at du hadde en så vond opplevelse i fjor jul, som har ødelagt litt for forholdet til din far.

Du skriver at han har sinne problemer og det har naturligvis skremt deg, det er forståelig. Kanskje er han også sånn som type, som synes det er vanskelig å si unnskyld?

Det er jo sånn når vi blir sinte, at vi sier mye som vi kanskje egentlig ikke mener. Mange har liten kontroll over kroppen og hva som blir sagt når de blir sinte. Da er det utrolig viktig å reparere forholdet etterpå. Det har ikke din far klart å gjøre, eller kanskje han har prøvd?

Kanskje han ble så sint fordi han virkelig ville ha alle barna sine samlet den julen, fordi han er veldig glad i deg?

Det er viktig for både deg og faren din at dere har et godt forhold. Kanskje du skal gi han en sjanse til? Kanskje trenger han å få vite at hans sinne satte skrekken i deg? Kanskje han trenger å få vite hvor vondt du har det, når relasjonen er så skadet som den er nå?

Hva om du sender en melding til han og ber om at dere to kan snakke sammen, åpent og ærlig? Det ville nok ha renset luften mellom dere å få snakket ordentlig sammen.

Det virker som om du må være den voksne her og ta det initiativet.

Ikke gi opp når livet går deg imot, motgang vil bare gjøre deg sterkere, men da må du også være modig og sterk i de tøffe tidene.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no