Hvorfor er jeg hele tiden sur på foreldrene mine? Jente 14

Hei!

Det er forståelig at du blir lett sur på foreldrene dine. Jeg tenker at det nok er to hovedgrunner til det:

1) Det er helt vanlig i ungdomstiden. Man forbereder seg ubevisst på en løsrivelse, på voksenlivet og det å klare seg mer alene. Da ordner naturen det sånn at alle ungdommer begynner å like foreldre mindre og de begynner å ville ha mer avstand til dem. Det samme skjer motsatt vei (helt ubevisst det også). Hvis du likte og trengte foreldrene dine like mye nå som da du f.eks var 5 år, så ville du jo aldri ha ønsket å flytte eller klare deg mer selv. Meng det er det jo meningen at du skal etter hvert.

2) Du har tidligere, i mange år, opplevd at ting hjemme har vært vanskelig. Da du var liten så visste du aldri helt når neste krangel kom, noe jeg kan tenke meg skapte mye stress for deg. Det er fint at foreldrene dine har det bedre sammen nå, men likevel kan kroppen og følelsene dine fortsatt reagere på ting som minner om den tiden. Det kan være for eksempel et bestemt tonefall eller en måte en av dem sier noe på. Erfaringene du bærer med deg i kroppen din, kan altså ubevisst fortsatt påvirke hvordan du reagerer.

Så hos deg kan det tenkes at både den generelle ungdomstiden og det du opplevde som liten, virker sammen.

Du skriver at følelser som surhet, aggresjon og til og med hat kan komme mot foreldrene dine. Det er sterke følelser. Jeg kan tenke meg at det føles vondt for deg å ha dem. Særlig om du er litt alene om det og ikke sier det til noen. Noen ganger er sterkt sinne eller hat kroppens måte å beskytte oss mot følelser som er mer sårbare, som f.eks at man føler seg misforstått, redd eller alene. Kan du kjenne igjen at det kan bli litt sånn for deg?

Det viktigste jeg vil si er at det ikke er noe rart eller feil i dine følelser mot foreldrene dine. Du reagerer slik mange ungdommer ville gjort, etter det du har vært gjennom. Jeg håper du kan gi deg selv medfølelse for dette.

De reaksjonene du har kan bli lettere å forstå og håndtere om du får satt ord på dem. Hvis du kjenner at du trenger noen utenom foreldrene dine til å snakke med, så ta f.eks praten med en venn som har det litt likt som deg. En du kjenner som også har hatt foreldre som har kranglet mye? Det kan være fint å dele. Det er ikke å sladre, det er en måte å ta godt vare på seg selv på.

Et annet tips er å snakke med en fagperson som har som jobb å hjelpe ungdom som har familieutfordringer. I denne teksten finner du både gode tips til hvordan du kan prate med foreldrene dine om det at de har kranglet så mye og hvordan det har påvirket deg OG gode tips til steder å ta kontakt hvis du trenger andre å prate med.

Håper dette ga noen svar som var til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?

Hva skjer i puberteten?