I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene. Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene. Fylkeskommunen har arbeidsoppgaver som er for store for kommunene, og for små for staten.

 

LES OGSÅ
Kommunestyre- og fylkestingsvalg
Bryggene i Trondheim (Colourbox.com)

 

11 fylkeskommuner fra januar 2020

I 2020 ble flere av de tidligere fylkene i Norge slått sammen, og det resulterte i 11 fylkeskommuner. På noen år har vi gått fra 19 til 11 fylker. Du kan lese mer om hva regionsreformen innebærer på regjeringen sine sider.

 

Norges fylker:

  • Troms og Finnmark

  • Nordland

  • Trøndelag

  • Møre og Romsdal

  • Innlandet

  • Vestlandet

  • Rogaland

  • Agder

  • Vestfold og Telemark

  • Viken

  • Oslo

Fylkeskommunen er styrt på samme måte som kommunene. Innbyggerne velger et fylkesting, og det er fylkesordføreren som er øverste politiske leder. Fylkesutvalget er det samme som formannskapet i kommunene. Den øverste administrative sjefen i fylkeskommunen er fylkesrådmannen.

 

FAKTA

KORT FORTALT

Den øverste politiske lederen i en kommune er ordføreren. I fylkeskommunen er det fylkesordføreren som er øverste leder.

En av de viktigste oppgavene til fylkeskommunen er ansvaret for videregående skole.

LES OGSÅ
Kommunens oppgaver
Deler av Ålesund sett fra lufta (www.colourbox.com)

Viktige fylkeskommunale oppgaver:

Undervisning

  • videregående skole

  • voksenopplæring

Helse og sosial

  • tannlege

Transport og tekniske oppgaver

  • fylkesveier

  • skoleskyss

  • arbeid med trafikksikkerhet

Kultur og fritid

  • fylkesbibliotek