Sliter med helseangst, uønskede seksuelle tanker og derealisasjon.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg leser her at du sliter med mye angst og har mange vanskelige tanker og følelser. Jeg leser her at du sliter med helseangst, uønskede seksuelle tanker og uvirkelighetsfølelse. Jeg skal derfor fortelle deg litt om alt dette og komme med noen råd til deg.

Men mitt hvoedråd til deg er at du skaffer deg hjelp for det du sliter med av angst og vanskelige tanker og følelser. Snakk med fastlegen din, dine foreldre og med helsesykepleier på skolen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Helseangst: Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst, noe jeg tenker kan passe inn med det du beskriver her at du er redd for. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten.

Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige. Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil. Drivkraften i en hypokondrisk tilstand kan være et sterkt ønske om å ikke dø, frykt for å bli invalid , eller vansker med å tåle usikkerhet.

Det er mulig å bli syk, men det er ikke dette som er ditt problem. Det du forteller om her at du sliter med handler om angst! Jeg skal fortelle deg litt om hva jeg tror at du sliter med og hva jeg anbefaler deg å gjøre. Jeg kan anbefale deg å forsøke å ta et valg om hva du velger å bekymre deg for og hva du velger å legge bort. Det jeg vil introdusere her er noe som en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen, har sagt og som danner basisen for hans behandling av blant annet hypokondri.

Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Det du er redd for sykdom. Sykdom er noe mange kan komme til å oppleve og som man ikke kan forhindre selv. På samme måte kan ikke framtiden forhindres eller styres. Den kommer til å skje uansett. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden, framtiden eller framtidig sykdom da man ikke kan forhindre den selv. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på angst for at noe forferdelig kommer til å skje, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på at det er mulig at du kan bli syk. Da dette ikke er noe du får gjort noe med i dag!

Det finnes også mange selvhjelpsbøker om angst, der du kan lære deg teknikker for å mestre bedre de situasjonene der du kjenner angst. Ønsker du å lære mer om angst og ulike teknikker du kan bruke når angsten oppstår, vil du finne mange bøker om dette på ditt nærmeste bibliotek. Du kan også kontakte "Angstringen" for mer informasjon om dette. Mer informasjon om angst og hva de kan tilby finner du på www.angstringen.no.

Uønskede seksuelle tanker: Uønskede og påtrengende tanker eller bilder er veldig vanlig, men også veldig skremmende. Noen ganger kan man få slike tanker om å f.eks. gjøre andre vondt, det kan være tanker som er noe av det verst tenkelige du kan gjøre eller det kan være seksuelle tanker.

Disse tankene kommer på tross av forsøk på å ikke tenke dem. De er ofte i konflikt med egne verdier og ikke hva du synes er fornuftig å tenke. Forsøkene på å tvinge bort tanken fører ofte til at tanken blir forsterket snarere enn forminsket.

Slike normale, men «uakseptable» tanker leder oss inn i plagsomme tvangstanker på grunn av to overbevisninger: «Tankene mine avslører hvordan jeg egentlig er» og «Jeg kan bli slik jeg tenker». Dette er misforståelser!

Tankene våre definerer oss ikke. De er bare tanker. Det du gjør, har du mer kontroll på enn det du tenker. Det kan ofte hjelpe å bagatellisere sånne (skamfulle og skremmende) tanker/bilder, gjøre litt narr av dem. Tenke "Ja, der kom den tanken igjen, så rart og unødvendig" også la den flyte videre til det dukker opp andre tanker. Minn deg selv på at tanken ikke er farlig, men bare en uskyldig tanke som ikke sier noe om deg.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til å tenke på slik at disse følelsene forsvinner. Du kan aktivt oppsøke andre tanker som er mer positive for deg hvis negative tanker kommer over deg eller at du overtenker.

La de negative tankene komme inn i oppmerksomheten din og se på dem som skyer som driver forbi over himmelen og ut av oppmerksomheten igjen.

Hvis en negativ tankesky stopper opp i oppmerksomheten din, så kan du iverksette tankestopptiltak. Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved å bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet.

Det kan ta tid å lære seg det, men når du starter med overtenkingen så prøv å registrer at tankene kommer, for så å la de forsvinne igjen.

Uvirkelighetsfølelse: Du beskriver også å slite med en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering.

Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Jeg tror du beskriver å oppleve mest av den siste typen, derealisering.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Som f.eks. angst som jeg leser her at du sliter med.

Kognitiv terapi som kombinerer kjente intervensjoner fra behandling av panikkangst og sosial fobi, har vist god effekt. Jeg er sikker på at du kan få tilbud om slik type terapi dersom du snakker med noen om det du sliter med.

Hva du skal gjøre: Snakk med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, fastlegen din og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil du få hjelp slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Siden du ikke har fått betennelse og tatoveringen ikke er rød eller varm så kommer du ikke til å få det nå. Du kommer heller ikke til å få kreft. At du får slike tanker og er redd for det handler om angst. Jeg håper at du kan forsøke å ta et valg på hva du bekymre deg for og hva du legger ved og jeg håper at du kan forsøke de tankestoppteknikkene jeg har anbefalt deg her. Jeg håper også at du snakker med noen om det du sliter med av angst og vanskelige tanker og følelser. For da vil du få hjelp slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg legger ved en del artikler her til deg som du kan kikke litt på. Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no