Jeg hater meg selv og livet mitt

Kjære jente 17 år,

Det høres ut som du har det veldig vanskelig. Det at du skriver til oss, regner jeg med betyr at du ønsker noe annet for deg selv, så det er bra.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger og sterke følelser er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene. Heldigvis blir det lettere å regulere ned følelsene sine når du blir eldre.

Jeg er enig med deg i, at det kan høres ut som du har en depresjon. Det er svært vanskelig å komme ut av den helt på egen hånd.

Når man er deprimert, blir tankegangen urimelig negativ og selvkritisk - ofte i så stor grad at det ikke stemmer med virkeligheten. Da trenger du å speile dine tanker og følelser med noen som kan hjelpe deg å reflektere og sette ting i perspektiv.

Dersom du har motivasjon og overskudd, kan jeg anbefale et selvhjelpsprogram (gjerne i tillegg til annen hjelp), se nærmere på den her.

Jeg vil også anbefale en kort film om depresjon, trykk her.

Selvskading kan være en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne gode måter å dempe eller holde ut indre smerte.

Prøv å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading eller annen destruktiv atferd som å kontrollere spising. Når du kjenner trangen til slik destruktiv atferd kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som kan hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Et første steg på veien til å få det litt bedre, er å informere foreldrene dine om hvordan du har det, be om råd til hvor du kan søke hjelp.

På skolen skal det være lett å ta kontakt med helsesykepleier eller psykisk helsearbeider som er vant til å snakke med ungdom om nettopp slike ting. HFU (Helsestasjon for ungdom) finnes også i alle kommuner.

Jeg håper inderlig du ber om hjelp!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no