Når jeg tar opp følelser blir han sint. Hva gjør jeg?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, slik at du ikke er så alene om det.

Jeg opplever deg veldig reflektert til oss i dag, og jeg ser at du har flere vinklinger til problemstillingen din.

Derfor har jeg lagt ved en miks av flere artikler under, som kan hjelpe deg og dere med hva dere kan gjøre.

Den første du (eller dere) kan se på er det med traumer. Det kan være at det er en del ting han har opplevd i barndommen som har vært utfordrende, og som har bidratt til at det å kjenne på tanker og følelser kan være litt utfordrende for han. Da kan det være at han ikke helt vet hva han skal gjøre når ting blir vanskelig.

Kanskje det føles lettere? Eller som den eneste utveien at man fjerner seg selv eller den andre fra situasjonen: herunder "bare gå".

Når dette samtidig er noe man angrer på når ting har roet seg, så tilsier dette at det kanskje ikke var det man ville alikevel.

Så... da bør det finnes muligheter for å kunne utforske hvordan man har det - og hvordan man tar det på en annen måte.

Egentlig bør dette gjøres sammen med en fagperson, helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen, eller en klok voksen, men man kan også begynne jobben selv.

Her kan dere se artikkelen om det med følelser. Så kan artikkelen om hvordan endre en vane være til hjelp - sammen med grensesetting artikkelen. Her er det tips til dere begge to.

Du spør meg om hva du kan gjøre, og det er begrenset hva du kan gjøre for å hjelpe han til å regulere seg selv og sine følelser. Dette er en jobb han må gjøre selv.

Samtidig er det alltid rom for forbedring hos oss alle, og det er også ting du kan gjøre for at dere får det bedre.

Du kan selv prøve å jobbe med dine egne tanker og følelser, slik at du er mer i kontakt med deg selv. Du kan også se på artikkelen om vaner, og du kan øve deg på å sette grenser.

Du kan for eksempel si at jeg ønsker at vi skal prøve å forstå hverandre, også når det er vanskelig. Jeg vil gjerne forstå deg og hvordan du tenker, og jeg håper at du er åpen for å prøve å forstå meg også.

Hvis du klarer å sette grenser på en sunn og god måte, vil det kunne være til hjelp for dere begge to.

Så kan det være at det hadde vært godt for deg også å snakke med noen. Hva tenker du om det? Her kan chatten under være til hjelp, samt de andre listet ovenfor.

Ta vare på deg selv! Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.