Foreldre er skilt, føler jeg har mista familien. Jeg savner å mamma nære.

Hei!

Skilsmisse er i utgangspunktet en stor belastning for de familiene som opplever det. Og ting blir ekstra belastende når de voksne ikke klarer å kommunisere, slik du forteller at det er med dine foreldre. Jeg forstår godt at du er lei deg og at du savner familien din slik den var før. Jeg får inntrykk av at du står ganske så alene med disse følelsene,? At det er vanskelig å snakke med både vennene dine og med foreldrene dine om hvordan du har det? Jeg vil tro at det gjør situasjonen ekstra krevende!

Og det er jo egentlig foreldrene dine som bør ta initiativ til å snakke med deg. De må sørge for at du har det bra oppi alt det nye, de må sikre at du får dekket dine behov. Selv om de er skilt så er de fortsatt foreldrene dine, og da må de klare å samarbeide bedre enn hva du skisserer her.

Det høres ut som moren din har tenkt mest på sine egne behov i det siste året. Det kan tenkes at hun synes dette er veldig vanskelig, og at hun forsøker å løse det ved å gå videre og flytte vekk. Mamma har helt sikkert tanker og følelser som hun ikke har delt med deg. Det er kanskje ikke så lett for henne å snakke åpent om ting?

Hvis du er modig så kan jo du starte en samtale mellom dere. Du kan starte med å si at du er lei deg og savner familien din slik det var. Du kan si at du savner å ha mamma nære og at du skulle ønske hun kunne flytte nærmere deg. Det er ikke sikkert hun kan imøtekomme det ønsket, men du har lov å si hva du vil og så må mamma finne ut av hva hun skal gjøre når hun vet hvor viktig det er for deg. Du kan i alle fall be om at du og mamma finner på ting bare dere to når det er mamma sin tur til å være med deg. Du har lov til å be om at dere møtes uten kjæresten hennes, fordi det er viktig for deg å kjenne at hun fortsatt er mammaen din. Du kan spørre hvordan mamma tenker seg at dere to skal ha det fremover. Ved å ta opp temaet så kan det hende mamma setter litt mer ord på ting og dere får pratet ut. Selv om du ikke kan endre på det at de er skilt eller at mamma har flyttet, så kan det kanskje føles lettende om du får fortalt mamma om de følelsene og tankene du bærer på.

Ellers vil jeg si til deg, at alt som er vanskelig mellom foreldrene dine har de ansvar for å rydde opp i. Kanskje blir det dårlig kommunikasjon mellom dem også en stund fremover. Det er uansett viktig at de finner en god ordning for samvær med deg så du kjenner deg mer trygg og rolig enn du gjør nå.

Et tips til dere hvis dere ønsker litt hjelp til å prate sammen og lage gode avtaler, er at dere kontakter familievernkontoret der dere bor. Der var nok mamma og pappa i forbindelse med at de skilte seg, alle foreldre som skiller seg og har barn under 16 år må ha en time der for å lage avtaler. Kanskje kan dere få litt mer hjelp der til å snakke sammen, og også se på hvordan dere skal ha det framover. Du kan ta kontakt med dem selv, og også snakke med dem alene hvis du vil det først.

Jeg kan i tillegg anbefale deg å snakke med noen om hvordan dette er for bare deg. Det kan for eksempel være helsesykepleier ved skolen din eller helsestasjon for ungdom.

Tenk også etter om du har noen venner med skilte foreldre som det vil være lettere å snakke med enn de vennene som oppleves som bortskjemte. Det er ofte bedre å dele problemer med noen som har opplevd litt av det samme, fremfor å snakke med venner som ikke helt skjønner hva man mener. Men jeg tror det vil gå bedre enn du tror, å dele det du bærer på med alle slags venner. I beste fall får du støtte og gode råd og en følelse av å ikke være så alene i dette!

Skilsmisser som blir vanskelige er vondt å oppleve. Jeg tenker at du fint kan gi deg selv litt tid til å kjenne at det er vanskelig. Så håper jeg at du kan beskytte deg selv også, og la noe av dette være problemer foreldrene dine bør ordne opp i.

Ønsker deg alt godt, håper foreldrene dine vil høre på deg om du får til å prate med dem.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no