Har liten motivasjon for skole og få venner. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 18

Hei, takk for at jeg får dele noen tanker hadde livet som jeg var fornøyd med (jobbet godt med skolen, hadde gode nok venner, god realsjon til fmilie selv om det kunne ha vært bedre), Jeg synes jeg gjorde alt godt,var på god vei mot drømmen om å bli lege, jeg hadde gått gjennom 5.-10- klasse med tanken om at jeg uansett skal gå vekk en gang og at det ikke kommer til å vare, så jeg hadde det som motivasjon for å gå på skolen, pga det hadde jeg lite lyst til å bli god venn med noen (gjorde bare det absoult nødvendigne for å kunne bidra i klassen og ikke skape beskrimnger hos læreren). Men i 10. klasse så jeg at det var egentig godt nok slik det vare med mine venner og meg. Men da skulle velge linje vgs kom alt det forige (planer om å gå vekk, det skal ikke vare) tilbake og jeg valgte linje for å komme vekk fra vennene/folkene jeg kjente. i ettertid så at det var en veldig dårlig valg. nå har jeg lite motivasjon for skolen, ingen venner, og dårlige familei realsjon. men fint psykisk

Svar

Hei

Så fint du skriver til oss om dette!

Det høres ut som du har tenkt mye på livet ditt og tatt valg som føltes riktige der og da, men som du nå ser annerledes på nå.

Selv om du føler at du har mistet motivasjonen og står mer alene nå, betyr ikke det at alt er låst. Du har fortsatt muligheten til å få nye venner, forbedre familierelasjoner og finne tilbake til drivkraften din. Kanskje du kan starte med noen ting som å prøve å bli kjent med noen nye på skolen, eller finne en aktivitet du liker, der du også kan få nye venner som interesserer seg for det samme som deg. Det kan også være en god støtte og hjelp for deg å snakke med noen om hvordan du har det. Kan du snakke med foreldrene dine om dette? Hvis du synes det er vanskelig kan du snakke med helsesykepleier på skolen eller oppsøke HFU.

Det er også viktig å huske hvorfor du ønsket å bli lege. Kanskje kan du finne en ny måte å motivere deg selv på, slik at du finner tilbake igjen til den gamle drømmen din. Det er også viktig å huske på at det er mange som kjenner at livet går opp og ned som en berg og dalbane. Det er endel av det å være ung og i puberteten.

Jeg håper du er tålmodig og raus mot deg selv og at du finner støtte hos noen du kan snakke med og som kan hjelpe deg.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 26.3.2025