Tenker ofte på hvor trist det blir når mamma og pappa dør, er det normalt?

Hei

Så fint at du skriver til oss når du synes det er vanskelig å snakke eller dele dine tanker og følelser på andre sosiale medier.

Det at du tenker på ting som døden og hvor mye du setter pris på foreldrene dine viser at du er en omsorgsfull og reflektert person. Og det er helt normalt å ha slike tanker og følelser, spesielt når man er tenåring. Du går gjennom mange forandringer både fysisk og mental, tankene dine modnes og du begynner å se ting ut fra et annet litt mer voksent perspektiv. Det hele er nytt for deg og det blir veldig overveldende. Etter hvert lær man seg å håndtere det litt bedre.

Det å gråte om natten eller føle seg trist er en naturlig reaksjon på de tankene som kan virke overveldende. Og det er viktig å huske på at det å ha slike følelser ikke betyr at noe er galt med deg. Det er mange som opplever lignende tanker, selv om det kanskje ikke alltid snakkes så mye om det.

Det som kan hjelpe når tankene stormer på og du ikke vil snakke med noen er å skrive de ned, lage deg selv en dagbok. Det hjelper å skrive da du får ut de vanskelige tankene på en måte. mange har stor nytte av dette.

Når tankene dine holder deg våken om natten, prøv avslapningsteknikker som dyp pusting, meditasjon, eller å lytte til beroligende musikk før du legger deg.

Foreldrene dine vet sikker veldig vel at du er glad i dem, setter pris på dem og er takknemlig. Et tips kan være å si at du er glad i dem, eller skrive det til dem på en lapp eller sms.

Et annet tips kan være å gjøre ting der hjemme uten at de bedt deg om det, for eksempel tømme oppvaskmaskinen, ta dine tøy til vasken, hjelpe til å holde det ryddig der hjemme.

Det kan være fint for deg å få snakke om følelsene dine den dagen du er klar for det, enten noen i familien som du er trygg på, Kan også tipse om helsesykepleier på skolen når ferien er over. Men det hjelper også å skrive tankene dine ned, det er en god måte å lette litt på byrden.

Det viktigste er å huske at du ikke er alene, og at det er helt greit å føle seg trist eller overveldet av og til selv om det er litt kjipt

Håper dette var til litt hjelp og jeg håper du får det litt bedre nå

Vennlig hilsen helsesykepleier