Har det vanskelig, tenker mye på mamma

Hei. Det var veldig leit å lese om hvordan du har det. Jeg ser at du skriver at du har det tøft akkurat nå, og derfor er jeg så glad for at du har tatt første skrittet mot hjelp med å ta kontakt her. Først og fremst unner jeg deg og få støtte av de rundt deg. Du skriver at du ikke har snakket med selv din bestevenn om dette. Jeg vil anbefale deg å få dette litt ut, at det ikke bare er følelser og tanker du har inne i kropp og hodet. Jeg håper du kan finne en venn eller en voksen tillitsperson som du stoler på, og som det kan være godt å få litt støtte fra. Det fortjener du! Husk at venner er der for deg også når du har det vanskelig. Kanskje en bestevenn kan være en god støtte for deg nå som det er vanskelig hjemme.

Videre vil jeg anbefale deg å være åpen med barnevernet om hvor såret du ble av deres spørsmål. Jeg vil anbefale deg å være ærlig med dem om det som er viktig for deg - og hva du trenger fremover. Så er det både barnevernet (og eventuelt NAV) sin jobb og forsøke å hjelpe til med å finne gode løsninger. Hvis du er ærlig med barnevernet om det du kjenner på og håper på, så er det lettere for dem å forsøke å gi deg god hjelp. Og du skriver at pappa drikker mye alkohol, det tror jeg det er viktig at barnevernet vet om slik at de kan ha samtaler med pappa om dette og hvordan de kan hjelpe han med å slutte med det.

Jeg vil også tipse deg om å snakke med en helsesykepleier på skolen. Hun eller han kan da hjelpe deg med å sortere i alt du står i, slik at du kan både få litt råd til hva du kan gjøre fremover, og ikke minst en voksenperson som kan støtte deg nå når det er mye.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg tror moren din virkelig gjør så godt hun kan. Men det er naturlig at det kan bli for mye for oss voksne også, og at hun er sliten nå. Da er det godt å vite at hun får hjelp av både barnevern og NAV til å finne en vei ut av dette for dere som familie. Jeg håper du og mamma får snakket sammen om hvordan dere har det. Jeg tror at mamma hadde satt pris på at du fortalte henne at du kan se at hun er lei seg nå. Da kan dere ha en ærlig samtale som kanskje kan gjøre at dere får enda mer støtte og forståelse for hverandre.

Heier på deg! Håper dette var til hjelp.

Hilsen psykolog ved et familievernkontor