Jeg sliter med emetofobi

Jente, 13

Jeg sliter skikkelig med emetofobi og jeg føler det bare blir verre og verre. Jeg har hatt det ganske lenge nå, men de siste 2 årene har det blitt ganske ille. Jeg vil at det skal bli bedre og merker at det begynner å gå utover søvnen min, fordi om jeg føler meg litt uggen eller om magen min rumler tørr jeg ikke å legge meg før jeg vet at det er helt borte og kan legge vekk telefonen. Jeg er livredd for hosting, kollektiv tranport, karuseller osv. Jeg har snakket med helsesøster en gang og hun sier at jeg skal tenkte at det er angst, men det er jo det jeg tenker hver gang og det kan hjelpe litt, men jeg er fortsatt redd for å miste kontroll. Jeg syntes også det er ubehagelig å sitte i klasserommet spesielt etter at en gutt i klassen min kastet opp på pulten min. Jeg tror læreren min vet det pga det som skjedde i klasserommet, men ikke nok til å forstå at jeg sliter skikkelig med det og noen ganger vil jeg bare ut av klasserommet. Jeg føler meg litt teit fordi ingen liker jo å kaste opp

Svar

Hei du!

Dette høres veldig slitsomt ut, og du er virkelige ikke alene om å ha det sånn. Forskjellen på å “ikke like å kaste opp” og å ha emetofobi er at frykten begynner å styre livet ditt. Det høres ut som at dette allerede går utover søvnkvaliteten din, og kanskje andre hverdagsting som kollektivtransport.

Så bra at du allerede snakker med helsesykepleier. Det virker som at du prøver å forstå frykten din, og det kan være en god start. Og dette er noe du kan få god hjelp med! Det første prinsippet når det gjelder å overvinne angsten sin er å vite at angsten ikke er farlig. Det er fryktelig ubehagelig, men ikke farlig.

Snakk gjerne med både foreldre og helsesykepleier eller lærer om dette. Si at du ønsker hjelp til å få det bedre. Det viktigste du gjør selv er å være forsiktig med å la angsten lage flere regler, f.eks. at du ikke kan hoste eller ta kollektiv. Måten å overvinne den på er å stå i det ubehaget. Det er vanskelig å trene på, men det er absolutt mulig å få det bedre.

Håper dette er til hjelp for deg, og at du snakker med en voksen som kan hjelpe deg litt videre. Snakk også med læreren din om dette. Hvis du synes det er vanskelig kan du også be om hjelp fra helsesykepleier til å snakke med læreren. Vis gjerne det du har skrevet til oss her i ung.no.

Jeg har lagt ved noen artikler og hjelpetjenester du kan ta en titt på.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 25.4.2026